NRK Meny
Normal

- Ingen hørte på advarsler

Flere land på Afrikas Horn er rammet av den pågående tørkekatastofen, men igjen er det allerede hardt prøvede Somalia det går verst utover.

Matutdeling i Mogadishu

Mennesker som har flyktet fra tørke og mat venter tålmodig ved et matutdelingssenter i Somalias hovedstad Mogadishu.

Foto: ABDURASHID ABIKAR / Afp

- Forklaringene er flere, sier Morten Bøås, forskningssjef ved forskningsstiftelsen Fafo.

Han peker på krig og uro som har pågått mer eller mindre sammenhengende i 25 år, siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991. Det har utarmet land og folk, ødelagt infrastruktur, gamle tradisjonelle overlevelsesmåter og mye av livsgrunnlaget.

Tørkekatastrofen rammer også nabolandene Kenya, Etiopia og Djiboti, men de har tross alt mer å stå imot med enn Somalia.

Kvegdrift

Seniorforsker ved FAFO, Morten Bøås

Forskningssjef Morten Bøås ved Fafo peker på den langvarige borgerkrigen i Somalia som en hovedårsak til at tørkekatastrofen rammer hardere der enn i nabolandene.

Foto: www.fafo.no

Utsultet barn i Mogadishu

Igjen kommer det bilder av utsultede barn i Somalia, her fra et sykehus i Mogadishu.

Foto: FEISAL OMAR / Reuters
Somaliske flyktninger

Somaliske flyktninger tar en hvile under veis til Kenya.

Foto: Rebecca Blackwell / Ap
Dyrekadaver i Etiopia

Det er ikke bare Somalia som er rammet av tørke på Afrikas Horn. Her er en etiopisk kvegbonde og datteren hans som har fått besetning redusert fra 40 til fire kyr.

Foto: HO / Reuters
Somalisk kvinne i etiopisk flyktningeleir

En somalisk kvinne og datteren hennes har kommet fram til en flyktningeleir i Etiopia.

Foto: JUDITH SCHULER / AFP PHOTO / WORLD FOOD PROGRAMME
- Næringsgrunnlaget i Somalia er hovedsaklig basert på kvegdrift. Det er lite jordbruk, og ikke tradisjon for fiske av betydning, selv om Somalia har en betydelig kystlinje.

- Somalia er er tørt land. Tørke er altså ikke noe nytt, men når regntida uteblir flere ganger på rad blir det krise som den vi ser nå.

Tørken har ødelagt vannkilder og beiteområder. Kveget dør i stort omfang. Altfor mange forsøker å selge de dyra som fortsatt er i livet.

- Når alle vil selge, og nesten ingen kan eller vil kjøpe, så stuper prisene. De få som får solgt noe, gjør det til spottpris før de pakker de få eiendelene sine og setter kursen mot flyktningeleirene der det er mulig å få stilt tørste og sult, og få medisinsk hjelp, sier Bøås.

Overlevelsesmetoder

Han sier at dette dreier seg om svært fattige mennesker som lever marginalt, men som har hatt sine overlevelsesmetoder når det har røynet på.

- Ulike grupper har hatt en slags forsikringsordning seg imellom. Dersom vannet har minket faretruende ett sted, har det vært mulig å sette bort dyrene til andre grupper som har vann. Neste gang kan det være de andre som trenger hjelp.

- Et annet eksempel er å låne kveg fra andre grupper til å bygge opp bestanden igjen dersom den er desimeret på grunn av sykdom eller tørke.

Bøås sier at slike tradisjonelle overlevelsesmekanismer i stor grad har forsvunnet sammen med tilliten gruppene i mellom på grunn av krigen.

Slike forsikringsordninger gjelder ikke bare i Somalia, men også i andre land på Afrikas Horn.

Tidlig varsling

Det internasjonale samfunnet har innført en ordning med tidlig varsling av naturkatastrofer under oppseiling.

- Denne varslingsordningen har fungert i dette tilfellet, men problemet er at ingen har giddet å reagere, sier Bøås.

- Dersom verdenssamfunnet hadde reagert i mars/april da varslene kom, hadde situasjonen vært mindre alvorlig nå.

Han nevner som eksempel Verdens matvareprogram (WFP) som i vår ba om hjelp til å bygge opp matvarelagrene, uten å bli hørt.

- Nå har den ytterliggående islamistorganisasjonen al-Shabaab, som kontrollerer deler av Somalia, igjen åpnet grensene for internasjonale hjelpeorganisasjoner. WFP kunne ha bidratt mer enn det organisasjonen kan nå, dersom oppfordringen var blitt fulgt. Man kan spørre seg om nytten av tidlig varsling når nesten ingen reagerer, sier Bøås.

Al-Shabaab har snudd

Al-Shabaab sa bare for få uker siden at det var uaktuelt å slippe til internasjonale organisasjoner igjen, etter tidligere å ha sendt dem på porten. Nå har forholdene blitt så ille at dette synet har endret seg.

- Denne snuoperasjonen, og det eksterne sjokket tørken har ført til, kan kanskje skape en ny politisk dynamikk i Somalia. Det avhenger blant annet av hvordan overgangsregjeringen i Mogadishu reagerer på al-Shabaabs beslutning, sier Bøås.

Værfenomenet La Nina

Klimaforsker ved Meteorologiske institutt, Jostein Mamen, forklarer den vedvarende tørken på Afrikas Horn med værfenomenet La Nina.

- La Nina og El Nino gir henholdsvis kaldere og varmere vann enn normalt i Stillehavet utenfor kysten av Sør-Amerika. Vindforholdene endres, og været i områder langt unna kan påvirkes. I Øst-Afrika gir El Nino økt nedbør, mens La Nina gir tørke. For tiden har vi en kraftig La Nina-periode, sier han.

På Afrikas Horn er klimaet tørt i nord, men nedbøren øker nærmere ekvator. Somalias hovedstad Mogadishu har normalt mest nedbør i juni med over 400 millimeter, og tørketid fra januar til mars.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt