Fem år etter orkanen «Katrinas» herjinger i det sørlige USA har optimismen vendt tilbake til hardt rammede New Orleans. Men spørsmål om myndighetenes håndtering av naturkatastrofer gjenstår.
Daværende president George W. Bush og hans regjering måtte tåle hard kritikk for sen og svak reaksjon på ødeleggelsene «Katrina» utløste. Etterfølgeren Barack Obama og hans folk forsøker å unngå slike tabber.
- NRKs tidligere USA-korrespondent Joar Hoel Larsen om da president Bush fløy over orkanområdet:
Men det er blitt stilt spørsmålstegn ved om Obama-regjeringen reagerte raskt nok på brannen som førte til oljelekkasje fra riggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen tidligere i år. Oljeutslippet her var det største i USAs historie.
100.000 innbyggere ikke tilbake
Tilstrømningen av turister til New Orleans sank da med mellom 12 og 16 prosent, og det er forståelig at enkelte innbyggere lurte på om det hvilte en forbannelse over byen.
– Det føles som om vi har en blink malt på ryggen, sier en av dem, butikkeier Brittanie Bryant.
Fem år etter katastrofen har 100.000 av innbyggerne som flyktet fra «Katrina», ennå ikke vendt tilbake.
– Vi vet nesten ikke noe om disse menneskenes skjebner, og det gjøres forbausende lite for å finne ut av det, skriver den lokale nyhetstjenesten nola.com.
- Les også:
Professor Narayan Sastry ved universitetet i delstaten Michigan sier at hvite innbyggere som var i stand til det, for det meste vendte tilbake i løpet av det første året etter «Katrina». De svarte, som hadde sine hjem i de verst rammede delene av byen, brukte lengre tid.
USA som helhet står bedre rustet nå
Fagfolk mener at både New Orleans og USA som helhet står bedre rustet nå, enn da «Katrina» raste inn over de sørlige landsdelene i 2005. Det gjelder i alle fall for de ansvarlige myndighetene, mener krisedirektoratet FEMAs sjef Craig Fugate.
– Folk spør alltid om FEMA er klare, som om en god nok beredskap fra FEMAs side plutselig gir en nærmest magisk forbedring av situasjonen. Jeg for min del vil stille spørsmålet om folk flest er forberedt, sier Fugate til nyhetsbyrået Reuters.
– Mange forventer at andre mennesker skal ta seg av dem i en krisesituasjon, men de har ingen garanti for at hjelpen kommer raskt nok, fortsetter han. Men Fugate påpeker samtidig at noe av det mest effektive hjelpearbeidet etter «Katrina» ble gjort av lokalbefolkningen selv.
- Les også:
Skal ikke stå på penger
FEMA-sjefen viser også til den raske reaksjonen etter at øygruppen Amerikansk Samoa i Stillehavet ble rammet av en tsunami 29. september i fjor. Nødhjelp ble sendt fra Hawaii til Amerikansk Samoa allerede før man hadde full oversikt over skadene.
Dette ble gjort fordi direktoratets folk forsto at øyfolket ville trenge hjelp. De kom til at det var bedre å sende for mye for tidlig, enn at hjelpen skulle bli for liten og komme for sent, understreker Craig Fugate.
Når og hvis den neste katastrofen kommer, skal det i alle fall ikke stå på penger. FEMA jobber for fullt med å fordele 2,5 milliarder dollar – nesten 16 milliarder kroner – som er bevilget etter at Obamas regjering kom til makten i fjor.