Ettervirkningene fra orkanen Katrina er mange. En hær av bygningsarbeidere kom til området, og nå kommer babyboomen.
New Orleans endrer ansikt etter at store deler av byen ble satt under vann for vel ett år siden. De mange fødestuene tar nå imot hundrevis av babyer med latinamerikanske trekk.
Bygningsarbeiderne som strømmet til byen, var gjestearbeidere som oppholdt seg i USA både på lovlig og ulovlig vis. Denne babyboomen kommer som en stor overraskelse på alle.
Fødestuene hadde ikke ventet så mange nyfødte, noe som også innebærer nye og uventede økonomiske utfordringer for kvinneklinikkene, skriver The New York Times.
Fødeklinikker under press
- Fra å være en by av hvite og svarte, er New Orleans nå i ferd med å få et betydelig innslag av latinamerikanske innbyggere. Det stiller nye krav til byens myndigheter, som ikke har noen erfaring med ulovlig innvandring. Svært mye er forandret etter Katrinas ødeleggelser, men babyboomen var det neppe mange som hadde høyt på prioriteringslisten, sier legen Mark Peters.
Han leder East Jefferson General Hospital i forstaden Metairie. Fordi mange av innvandrermødrene ikke kan betale for svangerskapskontroll eller selve fødselen, vil innvandrerne representere nye påkjenninger for et allerede sprengt helsebudsjett.
- Svært få av innvandrerne, om noen i det hele tatt, har sykeforsikring, og de gravide kvinnene er helt avhengig av de få fødeklinikkene som driver med gratistilbud. Svangerskapskontroll er det rene mareritt for oss, sier Shaula Lovera, som leder et nettverksprogram for innvandrerkvinner, med utgangspunkt i et katolsk velferdsprogram.
Voksende minoritet
De to helseenhetene i byen som tar seg av svangerskapskontroll, og som drives av helsedepartementet i delstaten Louisiana, tok imot over 1.200 gravide kvinner mellom januar og november i år nesten alle var latinamerikanske innvandrere.
- Før orkankatastrofen var bare 2 prosent av alle gravide kvinner som vi tok oss av, latinamerikanske. Men nå er det 96 prosent, sier Beth Perriloux, som er oversøster ved helsedepartementets klinikk i Metairie.
De ansatte ved denne klinikken har strukket seg til bristepunktet når de utvider åpningstiden fra to til fem dager i uken. Men det er nødvendig fordi pågangen er så stor.
- Da jeg kjente veene dro jeg straks til en kvinneklinikk, sier Noemi, som er ulovlig innvandrer fra Oaxaca i Mexico.
Hun kom til New Orleans fra South Carolina like etter at Katrina slo til. Hun fødte i Lake Charles vest for New Orleans, men vil ikke oppgi sitt fulle navn, av sikkerhetshensyn.
New Orleans har i flere tiår hatt en liten latinamerikansk minoritet, for det meste innvandrere fra Honduras. Men nå endrer bildet seg.
Innvandrere i kø
Ifølge myndighetene i delstaten er tallet på latinamerikanere i de to sognene Orleans og Jefferson økt med vel 10.000 fra 2004, til vel 60.000 innbyggere. Men den totale befolkning har i samme tidsrom sunket med en firedel til 625.000 personer.
De fleste av bygningsarbeiderne som strømmet til New Orleans-området i kjølvannet av Katrinas herjinger, var langt fra ukjent med USA. De fleste kom fra Texas, Florida og California og fikk lett arbeid til rundt 150 dollar om dagen.
Mange hadde satt seg i stor gjeld da profesjonelle smuglere, såkalte coyoter, som fikk dem over grensen fra Mexico. Mye av det bygningsarbeiderne tjente gikk til å nedbetale gjelden til coyotene på godt over 6.000 dollar.
Derfor var det ikke mye å betale legehjelp for, og gravide innvandrermødre er tvunget til å basere seg på velvillighet og gratis bistand.
