ANDISJAN: En kvinne bærer barnet sitt i sikkerhet etter at regjeringsstyrker gikk til angrep på folkemassene på torget i byen i går. (Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky)
Regjeringsstyrker forsøkte fredag å slå ned opptøyene, og hevdet selv at de hadde kontroll over situasjonen i går kveld. Flere uavhengige kilder forteller i dag om blodige scener fra byens torg, hvor regjeringsstyrker i går skjøt mot folkemassen som hadde samlet seg.
Etter en relativt rolig natt kunne det imidlertid høres langvarige serier med skyting med automatgevær høres ved daggry i dag.
Samler seg på torget
Øyenvitner forteller til nyhetsbyrået Reuters at folk igjen har begynt å strømme ut på torget i Andisjan, hvor regjeringsstyrkene i går klarte å spre opprørerne ved å løsne skudd mot dem.
Skytingen tyder på at det fortsatt er lommer av motstand som regjeringsstyrkene ikke har greid å få bukt med.
Opprøret startet etter at væpnede menn fredag stormet et fengsel og satte fri flere tusen fanger, blant dem 23 forretningsfolk som sto tiltalt for islamsk ekstremisme.
For mange av demonstrantene er målet å få kastet landets president Islam Karimov, og dermed hive seg på bølgen av politiske opprør og omveltninger som har skjedd i området den siste tiden.
Minst 50 drept
Presidenten offentliggjorde i dag myndighetenes tall over hvor mange som er drept i urolighetene, men tallet på 30 drepte er langt mindre enn det øyenvitner fra Andisjan rapporterer om. Flere nyhetsbyråer har uavhgengig av hverandre fått opplyst flere hundre drepte og svært mange skadde.
President Karimov sa i dag at det er den islamistiske gruppen Hizb ut-Tahrir som står bak urolighetene. Han fortalte også at det ikke ble gitt ordre om å skyte mot menneskemengden som var samlet på torget i går.
Myndighetene i Usbekistan har til tider pleiet et godt forhold til USA, og tilbød etter terrorangrepene 11. september amerikanske mynigheter en militærbase i landet, som grenser opp mot Afghanistan.
Vestlige land har imidlertid kritisert den sittende president Karimov, som kom til makten under Sovjet-tiden, for å ha brutt menneskerettighetene i landet.
Menneskerettsforskjempere hevder det sitter minst 6.000 politiske og religiøse fanger i usbekiske fengsler, og at mange av disse har blitt utsatt for tortur i fangenskapet.