NRK Meny
Normal

Derfor er det viktig å bevare regnskogen

Fortsetter vi å ødelegge regnskogen får vi drastiske endringer av klimaet. Menneskene som bor der mister sitt hjem, og ødeleggelsene kan skape en ny flyktningkrise.

Regnskogfakta
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Mann med skjegg og hvit skjorte

Ødeleggelsen av regnskogen tilsvarer utslippene fra hele den globale bilparken, sier Lars Løvold.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Før dekket regnskogen 13 prosent av landjorda. Nå er den halvert.

Fortsetter vi å ødelegge den, får det katastrofale konsekvenser.

Les også: Dette skal pengene gå til

Går glipp av medisiner

– Verden trenger det genetiske mangfoldet som er i skogen. Både med tanke på mulig fremtidige medisiner på mange områder, men også i veldig høy grad som utgangspunkt for å ta vare på våre matvarer, Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Våre matplanter, som hvete og mais, blir mer og mer ensartet.

De sortene som gir størst avlinger brukes overalt, men på litt sikt blir de utsatt for nye sykdommer og skadedyr, og de vil være sårbare for endringer i temperatur og nedbør, forklarer han videre.

Da må de krysses og tilføres nytt genmateriale.

– Mesteparten av alt som finnes, finnes i det grønne magebeltet som bare dekker seks prosent av landjorda. Mister vi det, mister vi en uendelighet av muligheter, understreker han.

Videre forklarer han at kjenner så lite av det som er der. Det er det overlegent rikeste mangfoldet vi har, der regnskogens dyr og planter er bærere av utallige kjemiske og genetiske egenskaper.

– En av de pilgiftsfroskene som indianerne henter pilgift fra skiller ut et sekret som har smertestillende egenskaper 200 ganger sterkere enn morfin, eksemplifiserer han.

Indianerne bruker også pilgift fra ulike planter som virker drastisk avslappende. En ape truffet av en pil med slik gift klarer ikke holde seg fast i treet.

– Det samme stoffet brukes nå av kirurger over hele kloden for å forhindre ufrivillige muskelspenninger under operasjonen. Og det er klart det finnes mye mere slikt enn det som til nå er oppdaget. Vi har bare utforsket en brøkdel av artene i regnskogen, påpeker han.

– Det er veldig viktig å ta vare på regnskogen. Vi har det bra når skogen er der, forteller Toto Yanomami.

Mann med turkis shorts og mørkt hår viser frem piler sammen med en liten gutt

Toto Yanomami viser frem de forskjellige pilene han bruker på jakt.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Han har et etui av griseskinn festet rundt halsen med alle de forskjellige pilene han bruker på jakt. En tann fra en stor kanin brukes til å kvesse pilene.

– Apepilene er dyppet i gift og knekker av når den treffer apekatten, så vi kan fortsette å bruke pila. Apen dør etter hvert av gifta. Da henter jeg den og tar ut pila. Så har vi typer piler til større og mindre dyr, for eksempel denne nå vi jakter på tapir, viser han frem.

Les også: Ulovlig gullgraving ødelegger regnskogen

Drives på flukt

Så er det alle menneskene som mister livsgrunnlaget.

– I skogen lever folk godt så lenge de har tilgang på skogens ressurser. Mister de det, blir de akutt fattige. De fordrives til slummen i byene, der de har små sjanser til å klare seg, og kan ende opp som framtidens miljø- og klimaflyktninger, skisserer regnskogentusiasten Lars Løvold.

TV-aksjonen skal sikre livsgrunnlaget for over 1 million mennesker, og er derfor også viktig for å forebygge framtidige flyktningkatastrofer.

Dame med datter i hengekøye

Davina Yanomami måtte flytte fordi det kom så mange andre folk til landsbyen og ødela elva.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

– Jeg kommer egentlig fra et annet sted i denne regionen. Men på 70-tallet ble vi invadert av folk utenfra. Derfor bestemte vi oss for å flytte til et bedre sted. Et sted der elva var ren, jorda var god og vi kunne være friske og leve godt, sier Davina Yanomami.

Nå bor hun i Piaú, en landsby som enn så lenge er skjermet for hogst og gullgravere.

Les også: Så fort forsvinner regnskogen

Sjeldent gammel

– Regnskogen er landjordas overlegent mest mangfoldige og verdifulle naturtype, som har tatt vare på over halvparten av alle plante- og dyrearter på kloden gjennom millioner av år, sier Løvold.

Den består av over 50.000 forskjellige treslag, og enkelte trær kan bli over 50 meter høye.

– I den skogen lever det 260 millioner mennesker, som er avhengig av den for å opprettholde livet. De lever i den, bruker den, er avhengig av den og forsvarer den, forklarer Løvold.

En av dem er Lerusi Yanomami, som bor i landsbyen Hapiahiki. Sammen med mannen Josivan Yanomami har hun tre døtre. De får alt de trenger fra skogen og klarer seg ikke uten den.

Dame med kort mørkt hår og pinner i ansiktet tilbereder frosker

Lerusi Yanomami tilbereder froskelunsj til familien.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

– Jeg dyrker kassava, bananer og frukt på åkrene, fisker og slakter skilpadder. Jeg holder bålet varmt og lager mat til familien, forteller hun.

Dagens lunsj er stekte småfrosker hun har sanket ved elva sammen med barna. Hun pakker dem inn i blader før herligheten slenges på bålet. En kjele med skrelte bananer settes inntil glørne.

– Dette er dagens lunsj, viser hun frem.

Josivan jakter, det er mennenes ansvar. Forsvinner skogen, forsvinner også dyrene de jakter på og marka de dyrker.

Regnskogfondet mener også det er viktig å bevare skogen av helt egoistiske grunner for oss her i Norge, da det som skjer med den påvirker oss kraftig og direkte.

– Når den raseres slik som skjer nå, der halvparten er ødelagt siden 2. verdenskrig, slipper den ut store mengder med drivhusgasser som er med på å forandre klima på en dramatisk måte her på kloden.

Mesteparten av alt som finnes, finnes i det grønne magebeltet som bare dekker seks prosent av landjorda. Mister vi det, mister vi en uendelighet av muligheter

Lars Løvold

Les også: Derfor bør du styre unna palmeolje

Dekker over våre utslipp

Mann med lyst hår og lysegrå skjorte

Plante- og dyreriket er relativt fintfølende, og trives i én sone. Store forandringer på kort tid er ikke bra.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Fra et klimaperspektiv er skogen spesielt viktig, fordi den inneholder store mengder karbon.

Særlig regnskog og tropisk regnskog, da det er den tetteste skogen.

– Skogen tar opp CO₂ fra atmosfæren gjennom fotosyntesen og lagrer den i biomassen, i trestammer og i jorda. De største tetthetene av karbon finner vi for eksempel i Amazonas i Brasil, sier Jonas Karstensen, klimaforsker ved Cicero.

Regnskogen trekker CO₂ ut av atmosfæren og jobber motsatt vei av våre fossile utslipp, som olje og gass. Skogen tar altså en del av støyten for våre utslipp.

Skogene er våre grønne lunger, og i et klimaperspektiv er de et veldig viktig sluk.

– Vi er avhengig av at den suger opp CO₂ fra atmosfæren fordi det kompenserer for våre fossile utslipp, understreker han.

Temperaturstigning får katastrofale konsekvenser

– Regnskogen er et slags sluk. Hogger vi ned eller brenner skogen, fjerner vi også sluket, og da blir det varmere på kloden, forklarer Karstensen.

Karbonsyklus-videoen viser hvordan ødeleggelse av regnskog henger sammen med et varmere klima.

Forskere er usikre på hva som kan skje med regnskogen når klima endres. Det kommer an på temperatur, nedbørsmengde og ekstremvær.

– Det er usikkert hvordan skogen håndterer det. Det kan være skogen når en terskel når det blir for varmt, som fører til at skogen kan begynne å degradere og dø ut. Men dette vet vi lite om, legger klimaforskeren til.

Større temperaturendringer vil føre til større konsekvenser, men selv små temperaturendringer kan få konsekvenser.

– Med et varmere klima vil vi trolig få mindre og mindre snø. Tregrensa vil trolig krype oppover der det er jordsmonn til det, noe som vil suge mer karbon ut av atmosfæren. Men skogen vår er så tynn at det ikke vil ha en overveldende positiv påvirkning på det globale klimaet, forklarer Karstensen.

Mer nedbør i Norge

Regnskogen er en del av det som har skapt klimaet slik vi kjenner det. Den lager regn og pumper varm og fuktig luft nordover og sørover.

Når vi stykker opp og ødelegger den, klarer den ikke beholde den funksjonen, og vi er i ferd med å få drastiske endringer av klimaet, påpeker Løvold.

Fortsetter avskogingen i Amazonas, vil det gi drastisk mindre nedbør i Sør- og Mellom-Amerika og vestre del av USA. Samtidig får vi mer nedbør og mer ekstremnedbør i Norge og Nordøst-Europa.

– Vi har nok nedbør i Bergen og på Vestlandet og har begynt å merke at flommer og ekstremvær er hyppigere og verre enn vi er vant til også på Østlandet, skisserer han.

Det som lager det globale klimaet er en komplisert mekanisme der skydannelser, havstrømmer og skogbelte spiller inn. Det tropiske skogbeltet spiller en viktig rolle. Når vi fjerner det, endrer vi nedbørsmønsteret på kloden drastisk.

– Amazonas spiller en stor rolle for Mellom- og Sør-Amerika samt vestre del av USA. Der blir det mindre nedbør, mens i Norge blir det mer nedbør, legger Løvold til.

Urskog kan ikke bare gro opp igjen

– I regnskogen hogges det ned urskog. Den kan ikke bare plantes på nytt og gro frem på 70 år, slik vi gjør med juletreplantasjer i Norge. Den har et helt unikt økosystem du ikke bare kan få tilbake, forklarer klimaforskeren.

Med mer CO₂ i lufta, vil skogen vokse bedre, og den burde suge ut mer CO₂ fra atmosfæren. Men en ny studie som kikker på data i Amazonas samlet over 30, år viser at dette ikke er tilfelle.

– Sluket har blitt mye, mye mindre. Skogen i Amazonas trekker ut mye mindre nå enn den gjorde 30 år tilbake, både fordi lagringen av karbon i biomassen har gått ned, men også fordi tre-dødeligheten har gått opp. Det har skjedd en utvikling man ikke hadde sett for seg i det hele tatt.