Bar eller busk?

Kjønnshår har skapt hodebry i flere tidsepoker – særlig kvinnelig kjønnshår. Skal man beholde håret, trimme busken eller ribbe seg helt?

Ifølge trendanalytiker Anja Stang var mennesker trolig opptatt av kjønnshår allerede i steinalderen.

– Vi vet at kvinner har fjernet kroppshår siden år 4000 før Kristus, da med en hjemmelaget krem som inneholdt arsenikk. I det gamle Egypt var idealkroppen glatt og hårløs, og i renessansen hadde slottene gjerne barberingsrom. På 50-tallet ble barberhøvler mulig å kjøpe for de fleste, og etter at en modell blottet sine glattbarberte armhuler på forsiden av Harper's Bazaar, ville kvinner fjerne armhulehåret. Noe av det samme skjedde kanskje «der nede», men det snakket neppe 50-tallskvinnene om, sier Stang.

Mote og porno

Hvorfor har det alltid vært mer styr rundt hår ved kvinnenes kjønnsorgan? Stang tror dette henger sammen med en eviglang likestillingskamp:

– Skal kvinner gå med bukse? Skal kvinner jobbe? Gjennom tidene har kvinner skullet vært delikate, «perfekte» vesener, mens menn har kunnet slenge bena på bordet og rape.

Fra 50-tallet og utover kunne menn slappe av og la underlivshåret vokse fritt en god stund. Inntil 2000-tallet. Da skulle også menn stelle seg ordentlig nedentil, og helst være glatte.

Den gang var koblingen mellom mote og porno sterk. Motebladene viste mye nakenhet, og det ble plutselig veldig tydelig at glatt underliv var trendy – for begge kjønn.

– Brasiliansk voksing ble kommersielt tilgjengelig. Jeg husker en artikkel om voksing av underlivet i motemagasinet Vogue. Det sto at brasiliansk voksing var et must, og bare en liten «landingsstripe» fikk bli igjen, sier Stang.

Hårete beskyttelse

Under puberteten begynner kjønnshormoner å herje i kroppen, noe som fører til at kroppshåret endrer karakter. Du får med dét mørke, stive hår ved kjønnsorganet. Hos de fleste jenter og gutter er kjønnshåret fullt utviklet fem år ut i puberteten.

Ifølge hudlege ved Nordnorsk hudlegesenter, Elin Ekornes, er det mange teorier om hva kjønnshårets funksjon faktisk er:

– Mange mener kjønnshåret virker som en støtdemper for huden og kjønnsorganet.

Ekornes påpeker at håret også gir varme, og at manken der nede trolig beskytter mot bakterier og andre mikroorganismer. Sannsynligvis har håret også en seksuell betydning, forklarer hudlegen.

– Kjønnshåret sprer feromoner, som spiller en rolle ved seksuell tiltrekking, sier hun.

Selv om kjønnshår er noe av det mest naturlige med menneskekroppen, er hårfjerning for mange nettopp et must. Barbering, epilering, voksing, laserbehandling... Mulighetene er mange.

Høvelen er kanskje den vanligste og mest lettvinte metoden, men også en tidkrevende metode. Mange blir en vandrende kaktus allerede etter et døgn, og må ta høvelen fatt rimelig hyppig.

Intimepilering regnes av mange som ren tortur. Å rive ut egne kjønnshår med 40-50 pinsetter som går i turbofart er trolig for de tøffeste.

Laserbehandling er noe av det nyeste innen hårfjerning. Metoden er for dem som vil gå drastisk til verks; å fjerne håret permanent.

Har avvist 14-15-åringer

Silje-Adelen Nenseth rører rundt i en rosa, velduftende voks. I en liten plastgryte varmes den opp til kunden som snart kommer inn døra.

Kunden, en kvinne, legger seg ned på benken. På overkroppen er hun fullt påkledd – nedentil er hun iført svart engangstruse. Hun sprer bena litt, og Nenseth legger den rosa smørja på bikinilinja.

«Svosj!»

– Ikke vondt i det hele tatt, sier den erfarne kunden.

Hudpleier Nenseth har siste seks år levd av blant annet å vokse andres underliv. Som daglig leder ved Relax unisex hud og kroppspleie i Trondheim, trimmer eller fjerner hun manken til to-tre personer daglig.

– Hårfjerning er kjempepopulært. Enkelte vil fjerne hver måned, mens andre fjerner håret på denne måten bare i sommersesongen.

Noen benytter seg av metoden brasiliansk voksing – altså fjerning av hvert hårstrå. Andre fjerner ikke fullt så mye. Uansett hvilken frisyre du går for, må du ta en ny tur til klinikken etter fire-fem uker, hvis målet er å opprettholde resultatet.

Den største kundegruppen hennes er kvinner mellom 20 og 40 år. Klinikken har 16 års aldersgrense for hårfjerning nedentil. Nenseth har vært nødt til å avvise jenter ned i 14-15-årsalderen som har oppsøkt klinikken.

Inngrodde hår og infeksjoner

En 31 år gammel trondheimskvinne begynte å barbere vekk kjønnshår allerede tidlig i tenårene.

– Alle gjorde det – og jeg ville selvsagt være lik alle andre. Å fjerne håret der nede var det eneste riktige, sier 31-åringen, som vil være anonym.

Etter seks år med hårfjerning som arbeidsoppgave, har hudpleier Silje-Adelen Nenseth lagt merke til flere endringer:

– Først og fremst at flere og flere menn vil fjerne kroppshår. De fleste av dem er i 30-årene. Noen vil trimme – andre vil ha full brasiliansk behandling.

Hun har opplevd mange menn som har vært engstelige for at noe skal bli ødelagt der nede under behandlingen. Særlig når testiklene skal gjennomgå...

– En annen endring den siste tiden er at flere kvinner vil la noe hår være igjen – en liten stripe eller trekant. Men det er fremdeles slik at de fleste vil fjerne alt, sier Nenseth.

Hudlege Elin Ekornes sier at hud og hårsekker kan få skader etter hårfjerning der nede:

– Små skader i huden kan være inngangsporter for infeksjoner. Det er i hovedsak snakk om økt risiko for hårsekkbetennelse, men i sjeldne tilfeller kan det utvikle seg mer alvorlige behandlingstrengende betennelser. Små sår i huden etter hårfjerning med barberhøvel, voksing og lignende, kan gi økt risiko for spredning av enkelte kjønnssykdommer. Herpes er et eksempel.

Hudpleier Nenseth understreker at huden må behandles riktig etter hårfjerning – at du må lide litt og jobbe litt for skjønnheten:

– Noen får nupper og sår når de fjerner håret, andre får inngrodde hår. Heldigvis finnes det gode produkter for å forebygge.

Det virker som folk gir blaffen i de potensielle risikofaktorene ved hårfjerning. Nenseth tror folk er så opptatt av underliv på grunn av velvære. Og til en viss grad kroppspress.

– Hårfjerning og brasiliansk voks er ikke rota til kroppspresset. Jeg tror kroppspresset er skapt av media, og at brasiliansk voks er et resultat av det.

Den 31 år gamle kunden er blant dem som fortsatt vil fjerne alt, paradoksalt nok fordi det føles mer renslig. Nylig la hun vekk barberhøvelen til fordel for voksing.

– For meg som er vant til ikke å ha hår der nede, var det helt forferdelig å være nødt til å spare en stund før jeg kunne vokse.

Tar naturen tilbake

For to år siden feiret mannebladet Playboy 60 år. Supermodell Kate Moss stilte opp i jubileumsutgaven.

På noen bilder droppet hun trusa, og utseende nedentil sto i sterk kontrast til 2000-tallets glatte underliv.

Moss hadde en liten busk. En velfrisert trekant.

Dette er et eksempel på at vi er på vei bort fra det glattbarberte, mener trendanalytiker Anja Stang.

– Et annet tegn er livsstilstrenden vi har sett de siste årene. Stadig flere er interesserte i rene skjønnhetsprodukter, økologisk mat og bærekraftige klesplagg, sier hun.

Flere kjente kvinner har latt håret under armene gro for å gjøre et «statement», deriblant artist Lissie og Girls-skuespiller Jemima Kirke. Og popartist Miley Cyrus har gjentatte ganger vist frem både armhulehåret og underlivshåret i sosiale medier.

Stang tror ikke synlig armhulehår og viltvoksende legger blir et vanlig skue med det første, men at flere vil la håret gro nedentil.

– Underlivet viser man sjelden for andre enn partneren eller i garderoben på treningssenteret. Derfor blir det ikke et «statement» på samme måte.

Stang spår at kvinner vil fortsette å fjerne håret ved bikinkanten og stusse litt der nede også i årene som kommer:

– Det er viktig å være velstelt, men fullstendig fjerning vil nok bli sett på som litt harry. Flere er lei av å skulle se ut som et barn eller en pornostjerne nedentil. De som har rent ned voksesalongene på autopilot i årevis, har absolutt et valg. Det er ikke så inngrodd lenger. Bokstavelig talt.