Hopp til innhold

Her utvikles en norsk koronavaksine

De er mest kjent for sitt arbeid med vaksiner mot kreft. Nå utvikler de en ny vaksine mot korona, som de mener vil gi raskere og bedre beskyttelse mot viruset.

Agnete B. Fredriksen, gründer og president i Vaccibody

NYTTIG TEKNOLOGI: Gründer Agnete B. Fredriksen i Vaccibody mener teknologiplattformen de har utviklet, og som har vært effektiv i utviklingen av kreftvaksiner, er nyttig i utviklingen av vaksine mot koronaviruset.

Foto: Vaccibody

Inne på laboratoriet løfter Agnete B. Fredriksen opp en plate med mange små brønner. Noen av brønnene er helt blanke, men i bunnen av flere ser vi tydelig små blå prikker.

– Jeg skal ikke røre disse for mye kjenner jeg, for de er del av et viktig eksperiment.

Fredriksen er gründer og president i det norske selskapet Vaccibody.

Siden april 2020 har hun og kollegene jobbet intenst for å utvikle en norsk koronavaksine. Tester gjort på mus viser lovende resultater.

Hun forklarer at hver blå prikk er en celle i immunforsvaret som har reagert på koronavaksinen.

Utålmodig

– Det er her utålmodigheten kicker inn. Fra man ser disse blå prikkene og til man har dataene kan det ta litt tid. Dette må telles av en spesialisert maskin.

I flere av brønnene er det tett med blå prikker, og gründeren legger ikke skjul på at hun er fornøyd med resultatet.

– Her ser vi at vaksinen virker, og hvilken som virker best.

Vaksinetester hos Vaccibody

TEST AV VAKSINEN: De har gjort mange tester av den nye koronavaksinen i laboratoriet. Hver blå prikk er en celle i immunforsvaret som har reagert på en optimal måte på koronavirusvaksinen.

Foto: Vaccibody

De første koronavaksinene som nå er tatt i bruk er utviklet og godkjent på rekordtid. Dette i håp om å få kontroll over den verdensomspennende pandemien.

Flere krever oppbevaring på minus 70–80 grader, to doser må settes med få ukers mellomrom og det er usikkert hvor lenge de virker.

Neste generasjon vaksine må ha flere gode egenskaper. Den må gi raskere, sikrere og mer langvarig beskyttelse mot sykdom.

Agnete B. Fredriksen mener de er på god vei til å skape en slik vaksine.

Egen teknologiplattform

Hun sier de bruker en teknologi som setter i gang immunforsvaret raskere og med lavere dose vaksine enn det andre gjør.

– Vaksinen vår finner frem til de riktige cellene i kroppen som setter i gang immunresponsen. I stedet for at det skjer tilfeldig sørger vi for at det skjer i en kontrollert og effektiv prosess.

Muterte varianter av koronaviruset er for lengst påvist, og ifølge Fredriksen kan vaksinen de har utviklet endres på kort tid på grunn av måten den er laget på.

Gunnstein Norheim, Vaccibody

EPIDEMISK FART: De siste månedene har direktør Gunnstein Norheim og hans infeksjonsteam i Vaccibody jobbet på spreng for å utvikle en norsk koronavaksine som er mer effektiv enn de som nå er tatt i bruk.

Foto: Vaccibody

– Vår koronavaksine skal være bedre og annerledes enn de som kommer i første bølge.

Det sier Gunnstein Norheim, direktør for infeksjonsteamet i Vaccibody.

– Den skal kunne oppbevares ved kjøleskapstemperatur, være enkel å produsere i stor skala og gi bedre beskyttelse, sier Norheim.

Det norske bioteknologiselskapet er mest kjent for sin utvikling av kreftvaksiner. Det første produktet de har lovende data på er en vaksine til kvinner med forstadier til livmorhalskreft.

Nå tar de samme teknologiplattform i bruk i sin utvikling av koronavaksinen.

Satser bredere

Da koronaen rammet verden hadde Vaccibody allerede bestemt seg for å satse bredere, og bruke teknologien de har utviklet innen infeksjonsvaksiner.

I fjor høst fikk Vaccibody noen av verdens fremste aktører innenfor legemiddelindustrien med på laget, noe som har gitt selskapet et skikkelig løft.

Farmasigiganten Roche har gjennom sitt datterselskap Genentech inngått en lisensavtale med Vaccibody verdt 6,7 milliarder kroner.

– Det er de beste innen fagfeltet som har valgt å jobbe med oss, og nå har vi penger til å utvikle nye produkter, sier Agnete Fredriksen fornøyd.

Selskapet har snart vokst ut av lokalene ved Forskningsparken i Oslo. I dag er de 50 ansatte. Innen året er omme er staben trolig doblet.

Gunnveig Grødeland

SPENT: Mange i fagmiljøet roser arbeidet Vaccibody nå gjør, blant dem forsker Gunnveig Grødeland. Hun er spent på resultatene når den norske koronavaksinen skal testes på mennesker.

Foto: Ola Sæther / UiO

Gjør noe andre ikke gjør

Gunnveig Grødeland, forskningsgruppeleder på immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, mener Vaccibodys koronavaksine virker lovende.

– Det som gjør den spesielt interessant er at de gjør noe som ingen andre i markedet gjør, sier Grødeland.

– De har koblet en bit av viruset opp til en målstyringsenhet som vil dirigere vaksinen spesifikt til de mest relevante immuncellene. Det er en strategi som kan øke effekten av denne vaksinen betydelig.

Så langt har Vaccibody kun testet vaksinen på mus. Grødeland er spent på resultatene når den norske vaksinen testes på større dyr og mennesker.

– Vi ser det virker på mus. Hva som skjer i mennesker har vi foreløpig ikke data på, og det er det som er avgjørende.

John-Arne Røttingen

VIKTIG UTVIKLING: Norges helseambassadør, John-Arne Røttingen, sier det er viktig at Norge også bidrar i den internasjonale konkurransen om utvikling av vaksiner.

Foto: Jonas Bendiksen / Norges forskningsråd

Viktig bidrag

– Det er viktig å ha fagmiljøer som kan bidra i det internasjonale samarbeidet og konkurransen om utvikling av vaksiner.

Det sier John-Arne Røttingen, global helseambassadør i Utenriksdepartementet.

Røttingen leder på vegne av Norge en internasjonal studie i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) som tester ut medisiner mot covid-19.

– Det er også nødvendig å utvikle nye vaksineteknologier som kan være mer målrettet med hensyn til hvilken immunrespons de setter i gang. Slike teknologier vil også være relevante for å utvikle vaksiner som er mer universelle og dekker et bredere spekter av virustyper, sier Røttingen.

Han mener dette kan føre til et gjennombrudd når det gjelder influensavaksiner som må tilpasses hvert år basert på hvilke virus som er mest vanlige det året.

– Men det kan også være relevant for covid-19 dersom det skjer videre utvikling av viruset.

Laboratoriearbeid hos Vaccibody

TRAVLE DAGER: Staben hos Vaccibody ved Forskningsparken i Oslo har tilbrakt mange timer i laboratoriet de siste månedene.

Foto: Margret Helland / NRK

Siste fra Trøndelag