Både kong Harald og dronning Sonja var tydelig rørt flere ganger under den fem kvarter lange seremonien.
Til stede i kirken var blant andre 17 av kong Haakons og dronning Mauds 26 etterkommere – tre barnebarn, ni oldebarn og fem tippoldebarn.
– I hundre år har folk og kongehus reist sammen, gjennom gode og vonde tider. Vår reise skal fortsette, inn i en fremtid vi ikke kjenner, sa biskop Finn Wagle i sine åpningsord under gudstjenesten.
Det var biskop Wagle som i 1991 signet kong Harald og dronning Sonja i den samme kirken.
– For dronningen og meg var det et helt naturlig valg å fortsette tradisjonen med signingen som en personlig handling og som en videreføring av de lengste linjer i vårt folks historie, sa kongen blant annet i sin tale etter gudstjenesten.
Til kirken i bunader
Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit spaserte i strålende sommervær fra Stiftsgården til jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen. Begge de kongelige kvinnene var iført bunad, dronningen i sin Øst-Telemarksbunad og kronprinsessen i bunad fra Hardanger.
Hardangerdrakt er for øvrig den eneste norske bunaden dronning Maud var avbildet i.
Også prinsesse Märtha Louise var i bunad fra Telemark, en drakt hun har arvet etter sin farmor.
Svært mange av de øvrige gjestene i kirken var også i bunad, blant dem flere av hoffets kvinner.
Et kall
Å være konge er et kall, og det er et kall å være konge.
– Da prins Carl kom til Norge i 1905, var det et kall – et kall fra folket. Folkets kall ble forstått som et historisk kall da kongehuset etablerte seg på gammel rotfestet kongsgrunn. Nå har det vokst i hundre nye år og knyttet kongehus og folk sammen med tette bånd, sa biskopen blant annet i sin preken.
Han kom også inn på kong Haakons nei i aprildagene 1940 og sa at aldri har et nei hatt større betydning som en livgivende kraft.
– Å være tro mot kallet handler også om å si nei når situasjonen krever det, sa biskopen, som fremholdt at de siste hundre årenes tre norske konger har levd i hver sin tid, men vært forent i den bærende overbevisning om kongsgjerningen som et kall – fra folket og fra Gud.
Fram med lommetørkleet
Festgudstjenesten var preget av tekstlesning og mye vakker sang. Dagens tekst fra Matteus 5. kapittel «Dere er verdens lys» ble først lest på samisk, deretter på norsk.
Forsamlingen sang så den kjente salmen «Å leva det er å elska», og da måtte kronprinsesse Mette-Marit et øyeblikk fram med lommetørkleet. Da Aleksandra Wróbel sang «Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg...» så kronprinsparet på hverandre og smilte gjenkjennende til den lille aftenbønnen som de sikkert synger for sine egne barn.
Gudstjenesten ble avsluttet med «Fedrelandssalmen», der kvinner og menn sang hvert sitt av de midterste versene, før kongefamilien og de øvrige gjestene gikk ut av kirken til «Kroningshymne ved Kong Haakon VIIs og Dronning Mauds kroning i Trondhjems Domkirke».
Hele familien
Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn var plassert i kirkens kordel sammen med konge- og kronprinspar. Det var også kongens to søstre prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid sammen med sine ektemenn, barn, svigerbarn og barnebarn.
Tvers overfor de kongelige satt representanter fra det offisielle Norge, blant dem statsminister Jens Stoltenberg og stortingspresident Thorbjørn Jagland.
(©NTB)