Sodd fyker ut av butikkene: – Det er snakk om enorme mengder

– Blir du fornærma om noen sier at det er kjøttsuppe?

– Det er vi ganske vant til, sier Tore Wigen.

Han snakker om sodd. Matretten som i Trøndelag skrives med stor s – men ikke etter NRKs språkregler.

– For oss trøndere er det tradisjon. Det er det som har blitt brukt i alle tider, og det er det vi er vant til. Og vi setter pris på soddet vårt.

– Enorme mengder

Kjært barn har bare ett navn i dette tilfellet. Men sodd finnes i mange varianter - blant andre Trondhjems sodd, Innherredsodd og Inderøysodd.

– Vi må ha sodd når det blir 17. mai, vet du. Og det skal være fra Inderøya, ifølge Wigen.

– Det blir klaga tvert om det blir feil sort.

Les også Dette er verdens beste ost

Her ved Coop Obs i Steinkjer har de i det siste solgt i underkant av 1000 bøtter hver dag.

– Er det krise om det blir tomt før 17. mai?

– Ja, det er aldri noe artig. Vi må innrømme at vi har stått tomme litt, sier hypermarkedssjef Geir Ove Reitan.

Og det er ikke bare her at soddet går som varmt hvetebrød. Ved Obs City Syd i Trondheim har de alene solgt over 12.000 spann siden mandag i forrige uke.

– Hos oss i Coop Midt-Norge kommer vi til å selge 40.000 spann sodd i løpet av uke 19 og 20. Dette tilsvarer 80 tonn, så det er snakk om enorme mengder, skriver viseadministrerende direktør Bjørn Vik-Mo til NRK.

Det er en vekst på 7 prosent mot samme periode i fjor.

Les også Opprop for å få ultraprosessert mat inn i de nasjonale kostrådene

REMA 1000 opplyser til NRK at de har solgt 35 tonn sodd i mai så langt. Fra forrige mandag har Norgesgruppen solgt 22 tonn.

– Vi ser også at Trøndelag står for en betydelig større andel av salget i denne perioden enn hva som er tilfellet ellers, skriver kommunikasjonssjef Kine Søyland.

Skal aldri koke

I 2013 ble det laget en rapport om sodd fra det som den gang het «Norsk senter for bygdeforskning», nå Ruralis.

Ifølge dem finner vi begrepet sodd brukt så tidlig som i «Soga om Håkon den gode» i Norges Kongesoger (Snorre Sturlason, ca. 1220–1230).

Den gangen ble det laget av hestekjøtt, ikke storfe- og fårekjøtt som i dag.

Her omtales det at bøndene tvang kongen til å spise sodd av hestekjøtt på et blotgilde på Lade. Ordet sodd er gammelnorsk og kommer av «sjoa» som betyr å koke eller av «sodna» som betyr å bli varm.

– Soddet skal aldri koke, det skal bringes opp til nesten kokepunktet.

Det sier Jan Kåre Johansen, kjøkkensjef ved Mære landbruksskole.

Så skal det settes til side for å godgjøre seg.

– Koker vi bollene videre, utvider de seg og vi får sprettballer. Da blir det en ekkel konsistens i munnen.

Les også En spesiell diett hjalp kvinner med kroniske smerter

Også Johansen kan mye om historien til trønderretten.

– Fra gammeltida hadde hver bygd ei egen soddkjerring som vi kalte det. Ei som dro rundt på forskjellige gårder og koka sodd til forskjellige anledninger. Så sodd var en mattradisjon som var med hele løpet – fra du var født til du havna i grava.

«Bli itj nå fæst uten».. sodd?

Det er Oddveig Storstad som har skrevet rapporten om sodd. Hun jobber nå som professor ved NTNU.

– Er du fortsatt litt opptatt av sodd?

– Jeg er akkurat på veg for å kjøpe sodd. Det skal være sodd 17. mai, ler hun.

Noe av det som kommer fram i rapporten fra 2013 er at 9 prosent av de som ikke har tilknytning til Trøndelag, vet hva sodd er.

Av de som har tilknytning til Nord-Trøndelag er det 83 prosent som oppgir at de ofte eller noen ganger spiser sodd, mens tilsvarende andel for de med tilknytning til Sør-Trøndelag er 53 prosent.

Storstad har ingen tro på at ting har endret seg siden den tid.

– Jeg snakket med folk på Inderøya, i Levanger, i Trondheim og i Oslo. Og det viste seg at jo nærmere du er Inderøya, jo mindre kan du kludre med soddet. Du kan ikke for eksempel tilføre purreløk.

Det geniale med soddet, ifølge professoren, er at det er lettvint og kan serveres til mange.

– Jeg kaller det «festmatens fastfood».

Les også Linni sel kaker frå eige kjøkken – konditor er skeptisk