Her skytes NTNU-satellitten til værs: – En enorm milepæl

Satellitten kan være med på å skrive historie, både for norske universiteter og romforskning.

Det er en enorm milepæl å se 4–5 års hardt arbeid gå i bane rundt jorda, sier Roger Birkeland, som er forsker ved NTNUs Small Satellite Lab.

De siste årene har han vært med på å bygge satellitten HYPSO-1, og torsdag denne uka kom endelig forløsningen.

Da ble satellitten skutt opp fra romfartssenteret til SpaceX i Florida.

Satellitten skal overvåke havet, over 500 kilometer fra overflaten. Målet er å oppdage farlig algeoppblomstring og forurensning som kan være skadelig for økosystemene.

Om oppdraget lykkes, vil HYPSO-1 være den første forskningssatellitten fra et norsk universitet i verdensrommet.

Satellitten HYPSO-1 under siste test og klargjøring.

SJU KILO MED AVANSERT TEKNOLOGI: Denne lille «boksen» kan skrive historie.

Foto: Evelyn Honoré-Livermore / NTNU

Det er stort, sier doktorgradsstipendiat Sivert Bakken ved Small Satellite Lab.

Å klare å utvikle denne typen teknologi, gjør mange flere ting mulig for NTNU som forskningsinstitusjon. I tillegg kan dette styrke en slags satellittinfrastruktur opp mot norske interesser.

Til sammen 105 satellitter

HYPSO-1 måler 10x20x30 centimeter, og veier om lag sju kilo. Den er en såkalt småsatellitt. Utviklingen av disse har virkelig skutt fart de siste 10–15 årene.

Et av de største miljøene i Norge finner vi nettopp ved NTNU.

NTNU-forskere som har laget satellitten HYPSO-1.

STORT TEAM: Om lag 80 studenter har vært innom HYPSO-1-prosjektet i løpet av årene, ved siden av kjernen på 10–15 forskere.

Foto: NanoAvionics

Fordi flere og flere aktører jobber med småsatellitter, fikk den norske satellitten følge av intet mindre enn 104 andre småsatellitter fra hele verden på SpaceX-raketten.

Disse har blitt deponert, én etter én, ute i verdensrommet.

– Det var helt fantastisk å høre meldingen som sa at alt gikk etter planen og at satellitten var frigjort fra raketten, sier forsker Roger Birkeland.

Ikke minst var det en stor lettelse for teamet da de etter et knapt døgn fikk opprettet den første kontakten med satellitten.

Men Birkeland understreker at all teknologien må fungere i praksis, før de kan konkludere med at dette er en suksess.

– Det er mye usikkerhet de første dagene, for alle satellittene som ble sendt opp. Så det er nok mange nervøse sjeler omkring.

SpaceX-raketten Falcon 9 klar for oppskyting fra Cape Canaveral Space Force Station i Florida - til sin Transporter-3 Mission, hvor blant annet den norske satellitten HYPSO-1 er om bord.

KLAR FOR TAKE-OFF: SpaceX-raketten Falcon 9, like før den tok av fra Cape Canaveral Space Force Station i Florida. Om bord befant det seg 105 småsatellitter.

Foto: SpaceX

Mer avansert teknologi

Om ting går etter planen, vil data fra satellitten hentes ned til operasjonsrommet i laben på NTNU.

Satellitten er utstyrt med hyperspektrale kameraer, som kan skille mellom flere hundre forskjellige farger. Den er en av de første satellittene i verden til å bruke denne teknologien.

Det betyr at selv om land og hav har blitt overvåket via satellitter siden 70-tallet, så vil HYPSO-1 kunne gi langt mer detaljerte bilder enn tidligere. Dermed blir det lettere å oppdage endringer i havet.

– Det er jo veldig viktig å vite mer om hva som befinner seg i havet, sier stipendiat Sivert Bakken.

Doktorgradsstipendiat Sivert Bakken i operasjonsrommet på NTNU, til satellitten HYPSO-1.

OPERASJONSROMMET: Doktorgradsstipendiat Sivert Bakken er parat til å ta imot data fra satellitten.

Foto: Roger Birkeland / NTNU

Han forklarer videre at bildene fra satellitten vil fungere som oversiktsbilder. Sammen med høyoppløselige bilder fra droner, samt vannprøver fra selvkjørende fartøy utviklet ved NTNU, skal de gi et totalbilde av tilstanden i havområdene.

– Å kunne kartlegge forskjellige miljøvariabler og overvåke endringer i viktige akvakulturelle områder over tid, vil være veldig verdifullt for forskjellige norske interesser.

Dette er i første omgang et prøveprosjekt, men om det innfrir, vil teknologien kunne brukes i framtidig forskning.

universitetets nettside sier rektor Anne Borg at hun håper prosjektet kan bidra til å få på plass et nasjonalt program for forskning på jorda og havet via satellitter.