Årets epler angrepet av rognebærmøll

Har du lagt merke til at det er lite rognebær i år? Det har i hvert fall rognebærmøllen gjort. Dermed går det lille insektet for sin plan B: Epletrær.

– Det ser ut til at det er et stort angrep av rognebærmøll i år. Om det blir like stort som for to år siden er for tidlig å si, men det ser skummelt ut. Epledyrkere som driver økologisk kan risikere hundre prosent skade.

Det sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) Gunnhild Jaastad.

Lite fristende bordfrukt

Rognebærmøll har i mer enn hundre år vært det alvorligste skadeinsektet på eple i Norden. De vil helst utvikle larvene sine i rogn, men når det er lite av den, kaster de blikket mot eplene.

– Larvene gnager lysebrune ganger innover i eplet på kryss og tvers, og i enkelte sorter kan de gå helt inn til kjernehuset og spise på frøene, skriver Geir K. Knudsen og Sverre Kobro i plantevernleksikonet.no.

Fruktsaften som kommer ut av hullene tørker inn til hvitt pudder. Resultatet er epler få vil finne fristende å spise. Men de kan fremdeles brukes til å lage most eller mos.

Får bruke plantevernmiddel

Privatpersoner har ikke lov til å bruke kjemiske midler mot møllen i hagen sin. Det er heller ikke fritt frem for fruktdyrkerne. Ifølge Nibio ble det tidligere sprøytet med arsenikk og nikotin, etter hvert DDT og til sist Gusathion, som nå er forbudt.

– De som ikke driver økologisk har i år fått dispensasjon til å bruke et plantevernmiddel. Det fungerte godt for to år siden, men vi vet ikke sikkert før eplene er høstet, sier forsker Jaastad.

De som driver økologisk har ikke mye å sette inn mot møllangrepet. De kan bruke rapsolje blandet med såpe, men dette virker bare på eggene. De må derfor treffe godt med timinga og kanskje sprøyte flere ganger, for eggene legges over en lang periode.

Også for to år siden var det lite rognebær, og dermed en ødelagt eplehøst flere steder. Ikke siden 1994 hadde det vært så store angrep – i flere felt var opp mot 100 prosent av avlingene skadd.

Gunnhild Jaastad sier klimaendringer kan være en faktor.

– Høyere temperatur har jo en positiv effekt på insekter; de blir mer aktive. Og nå ser det ut som om rognebærmøllen flyr – og dermed kan legge egg – over en lengre periode. Det kan bli veldig problematisk for produsentene.

Rammer også private hager

Ved Inderøy Mosteri i Trøndelag får vi være med daglig leder Yngve Henriksen på en inspeksjon av eplehagen. Sporene etter rognebærmøllen er tydelige, men ikke dramatiske.

– Det er ikke verst for oss, for vi kan presse eplene så lenge det ikke er mer enn ni-ti hull i dem. Men noe utsortering vil det bli.

Henriksen sier han har blitt kontaktet av flere bekymrede private hageeiere som har fått kraftige angrep av møllen i sommer.

– De lurer først og fremst på hva dette er. Men det er jo ikke farlig på annen måte enn at årets avling blir tapt. Det er ikke noe som «setter seg» i hagen din. Neste år begynner du på scratch igjen.

– Ikke farlig å drikke juicen

Men det er ikke bare møllen som skal ha skylda om frukthøsten blir dårlig. En kald sommer og dermed lite bestøving er en viktig faktor i år.

– Under blomstringen lå biene i kubene og sov. Hos oss ble fire av eplesortene ikke bestøvet, og dermed ble det heller ingen epler, sier Yngve Henriksen i Inderøy Mosteri.

Forsker Gunnhild Jaastad har imidlertid en liten trøst på tampen:

– Selv om eplene har hull etter larver, går det fint an å lage sider og juice. Folk vil ikke merke noe på smaken. Men jeg kan tenke meg at årets eplejuice blir noe mer proteinrik enn ellers, ler hun.