Hopp til innhold

Pendler fint 20 mil om dagen, for å ta et tak for lokalmiljøet

Knut Johan Monkan pendler fra Inderøya til Osen. Han ser ikke mørkt på lange dager, så lenge han vet han gjør noe godt for menneskene rundt seg.

Knut Johan Monkan, Bessaker

VIL GI LIVSGLEDE TIL ANDRE: Knut Johan Monkan er en pådriver for mangfold og toleranse. Han syns alle skal ha like muligheter, uansett hvor i landet man bor.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

På et tidspunkt tenkte rektoren ved Strand barne- og ungdomsskole at nå må det gjøres noe.

Ikke at skolen var verre enn andre.

Men Knut Johan Monkan mente det var behov for litt mer refleksjon i hverdagen.

Både blant liten og stor. Hos seg selv, og hos andre.

– Du skal være stolt av den du er, uansett. Samme om du er fotballgutt, korpsgutt eller om du er jente som mekker bil. Samme hva slags hudfarge eller legning du har, ja om du til og med heier på Manchester United, så skal du få lov til å være den du er, og å være stolt av det, sier Knut Johan Monkan.

Med dette som utgangspunkt, har Monkan innført en egen mangfoldsuke i Osen.

Knut Johan Monkan og elever ved Strand barne- og ungdomsskole i Osen

REKTOR OG ILDSJEL: Knut Johan Monkan er rektor ved Strand barne- og ungdomsskole i Osen. Han brenner for at alle skal kunne bygge opp mestringsfølelse og følelse av verdi. Både i skolegården og i livet utenfor.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Han ønsker folk skal være snillere mot hverandre, og å ha raushet.

Vedtatt i kommunestyret

– Jeg har vært mye i fotballmiljøet. Der har vi selv brukt «homo» som skjellsord. Jeg ønsker at uansett hvem vi er, så skal vi føle at vi er gode nok, og at vi har lov til å være den vi er. Det skal ikke være noe galt med det, sier Monkan.

Som liten vokste Monkan opp i Bessaker i Roan. Nå er han bosatt på Inderøya med kone og barn. 45-åringen har fire barn og et barnebarn

Han gjør alt han kan for å skape positiv aktivitet blant unge, og å gi alle muligheter til å føle verdi.

Knut Johan Monkan ved Strand barne- og ungdomsskole i Osen

VIL SKAPE HOLDNINGER: Knut Johan Monkan med en av genserne skolen har fått lagd til mangfoldsuka. Monkan mener det er svært viktig at alle skal føle at de er gode nok, slik som de er.

Foto: Eivind Aabakken / nrk

– Om det er fra idretten eller om det er i skoleverket eller hvor det er, så er mangfoldet viktig. Jo flere aktiviteter vi har, jo flere treffer vi, og jo mer kan vi få til. Det gir stolthet og det gir tilhørighet og det gir dem lyst til å være her, sier Monkan.

Under mangfoldsuka i Osen, synes Monkan det er viktig å by på seg selv, og å fortelle om egne erfaringer.

Han mener vi som mennesker gjør mye dumt uten å mene det, fordi vi ikke tenker oss om.

– Med å tørre å fortelle om egne erfaringer håper jeg noen vil tenke seg om, og ikke gjøre alle de samme feilene som meg, sier Monkan.

Mangfoldsuka er politisk vedtatt i Osen.

Men den er bare én av tingene den pendlende ildsjela har vært med og skape i nærmiljøet sitt.

Vil ha mer go`fot

– Psykisk helse er så viktig. Det er trist at dette nedprioriteres i samfunnet. Alle har følt på å kjenne seg utrygg og utenfor noen ganger. Vi må tenke på dem som har det slik ofte, sier Monkan.

Knut Johan Monkan ved Strand barne-og ungdomsskole i Osen

SE HVERANDRE: – Jeg, og alle i skolen kjenner for godt til noen som ikke har en god skolehverdag, det må vi gjøre noe med, sier Monkan. Han setter barna ved Strand barne- og ungdomsskole høyt.

Foto: Eivind Aabakken / nrk

Monkan mener alle må bli flinkere til å se det gode i folk, og bruker Nils Arne Eggens begrep om go`foten.

At vi må bli flinkere til å se hverandres go`fot.

– På Strand skole prøver vi å gi elevene oppevelser som de skal huske når de sitter på gamlehjemmet. Vi prøver å oppsøke flere arenaer for å kunne gi flere mestringsopplevelser for barna. Alle har ulike behov og steder der vi kan lykkes, sier Monkan.

Trapp, festival og Distrikts-Norge

– Jeg har et ønske om at distriktene skal overleve. At det skal være minst like bra å bo her. At vi skal få til ting og vise at det går an å få til ting på mindre plasser også.

Knut Johan er rektor på Strand, fotballtrener for to jentelag på Inderøy og et seniorlag i Osen/Roan. Han er sentral i styret av idrettslaget, i allidrett og volleyball.

Når fiskefestivalen på Bessaker arrangeres er han opplagt i komitéer, og når det skal bygges en trapp med tusen trinn, er Monkan selvsagt en av dem som drar lasset for å få det hele på plass.

Alt gjort på fritida for å skape bolyst, blilyst og aktivitet.

Knut Johan Monkan, Bessaker

TRAPPA OPP TIL VÆTTAN: Trappa har tusen trinn, og går fra Bessaker opp til fjellet Vættan. Den hadde ikke blitt noe av, uten en stor frivillig innsats fra folk i nærmiljøet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Det gir jo en stolthet og en vi-følelse som vi har fra før. Men det er også med på å sikre eksisterende arbeidsplasser. I tillegg genererer trappa et nytt firma. Vi prøver å skape nye og litt annerledes arbeidsplasser ute i distriktet, sier Monkan.

Like bra i bygd som i by

Knut Johan Monkan ønsker å bidra alt han kan for at lokalmiljøet skal blomstre og at folk skal ha det godt.

– Norge heter egentlig Norvegen. Jeg vil jo at det skal være folk langs hele landet, over alt. Og jeg vil at det skal være like bra skoler i byen som på landet. Jeg vil at folk skal ha det greit. At om du kommer fra lille Strand her i Osen, eller fra Oslogryta, så skal du føle at du er verdt noe og like mye som resten, sier Monkan.

«Jeg ønsker at uansett hvem vi er, så skal vi føle at vi er gode nok, og at vi har lov til å være den vi er.»

Knut Johan Monkan

Referansene fra fotballen er med han i det han gjør.

– Lagfølelse og vi-følelse er så viktig i alle sammenhenger. Vi må gjøre hverandre gode!

For sitt arbeid med mangfoldsuka og den store frivillige innsatsen i lokalmiljøet er Knut Johan Monkan av flere foreslått som Årets hverdagshelt i Trøndelag.

– Det er veldig stas. Jeg syns også det er nesten litt ekkelt at det blir mye folkus på meg, fordi dette er noe vi har fått til i lag alle elever og ansatte både i skole, barnehage og egentlig hele kommunen som virkelig har ønsket dette. Så det er virkelig en fin betegnelse for oss alle, sier Monkan.