Slik startet det militære samarbeidet Norge og USA

De sto side om side i Afghanistan for en uke siden. Det militære samarbeidet mellom nordmenn og amerikanere begynte med en sabotasjeaksjon i 1945.

STARTEN: Her hopper soldatene i Snåsa i 1945. Det markerte begynnelsen på militærsamarbeidet.

Langt oppe på fjellet ligger den vegløse fjellgården Gjefsjøen i Snåsa.

Torgeir Gråtrud, sjef for de norske spesialstyrkene i Forsvaret, besøker stedet hvor samarbeidet startet. Anledningen er åpningen av et museum.

På taket henger et norsk og et amerikansk flagg. Gråtrud trekker ei linje helt tilbake fra slutten av 2. verdenskrig og til det militæret samarbeidet i Afghanistan i 2021.

– I Kabul var det to flagg som hang igjen til slutt, det norske og det amerikanske, sier Gråtrud.

Gjefåsen i Snåsa

TO FLAGG: Det norske og amerikanske flagget på taket symboliserer det nære militære samarbeidet mellom Norge og USA.

Foto: Solvår Flatås / NRK

Markerte starten på samarbeid

Turen til Snåsafjellene setter historien i perspektiv.

Huset var hovedkvarter for norske motstandsfolk og amerikanske soldater helt på tampen av 2. verdenskrig. Et trettitalls soldater bodde i huset mens de utførte Operasjon Rype.

– Gjefsjøen var første gang våre folk samarbeidet. Siste gang var i Kabul i forrige uke, sier Gråtrud.

Torgeir Gråtrud

SJEF FOR SPESIALSTYRKENE: Torgeir Gråtrud er sjef for de norske spesialstyrkene og sier det norsk/amerikanske forsvarssamarbeidet startet i Snåsa.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

Lederen ble sjef for CIA

Operasjonen i Snåsafjellene ble ledet av William Colby. Han ble senere sjef for det som i dag heter CIA. I troppen hans var det svært mange norskamerikanere.

Historikere er uenige om viktigheten av handlingene gruppa gjorde. Det er imidlertid enighet om at Rype var den eneste operasjonen amerikanerne ledet på norsk jord under andre verdenskrig.

Ebbe Deraas er tidligere HV-sjef og initiativtaker til restaureringen av krigsminnet i Snåsafjellene. Han har samarbeidet med flere organisasjoner, frivillige og andre støttespillere.

Ebbe Deraas

STOLT: Tidligere HV-sjef Ebbe Deraas er stolt over krigsmuseet som er bygd opp på Gjefsjøen.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Starten på Nato-samarbeidet

Representanter for amerikanske myndigheter var også med på innvielsen av museet i Snåsafjellene.

– Det som skjedde var grunnlaget for det partnerskapet vi har i dag. Hvis du ser på forholdet mellom USA og Norge i dag, så gikk vi sammen inn i Afghanistan i 2001. Vi forlot landet sammen i år, sier William Langenheim fra den amerikanske ambassaden i Norge.

Langenheim hadde med et brev fra familien til tidligere CIA-sjef William Colby, som han overrakte til Deraas.

Gjefsjøen fjellgård

MINNER: Brev og bilder med tilknytning til Operasjon Rype er en del av krigsmuseet.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Colby-familien vil også til Snåsa

Planen var at også familien til William Colby skulle være med på åpningsseremonien fredag.

Koronasituasjonen satte imidlertid en stopper for familiens reiseplaner.

Nå ser Deraas frem til at Colbys tre sønner kan komme til Gjefsjøen når koronapandemien er over.

– Dette er et minnesmerke for både norsk og amerikansk historie. Fellesskapet fra 1945 lever videre den dag i dag, sier Deraas.

Soldater på Gjefsjøen

SOLDATER: Soldater var på plass på Gjefsjøen da formidlingsstedet ble åpnet sist fredag.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Sprengte Tangen bru

De amerikanske soldatene fikk i mars 1945 hjelp av norske styrker. Sammen sprengte de Tangen bru sør for Snåsa. Deretter sprengte de 2,5 kilometer med jernbane i Lurudalen.

De amerikanske soldatene led store tap. Et fly styrtet på Plukkutjønnfjellet nordvest for Gjefsjøen, og alle de 12 om bord døde.

Få dager før frigjøringen 8. mai 1945 kom det en tysk patrulje til Gjefsjøen. Det ble skuddveksling mellom tyske soldater og de allierte. Fem tyskere døde her. En nordmann ble skutt, men overlevde.

Da krigen var over, dro Rype-gruppen til Steinkjer for å delta i avvæpningen av tyske styrker.

Siste fra Trøndelag

Midtnytt 23.00

Kveldens siste Midtnytt

Kveldens siste Midtnytt