Ny forskning: Tiltak mot støy funker – vi hører bedre enn før

Roald Huseth har satt seg godt til rette i den lydtette boksen ved Steinkjer Hørsel.

– Da skal jeg trykke når det sier «bip», sier han og får et bekreftende «Yes!» fra audiograf Maren Julie Havik Aasen.

Etter 14 år med høreapparat er det ikke første gang 73 år gamle Huseth får testet hørselen. For som med mange andre, har den blitt dårligere med årene.

– Oppe i de mørke tonene hører han godt, forklarer Aasen, mens hun viser resultatene av undersøkelsen på en skjerm.

– Men ned mot de lyse tonene blir det en del dårligere. Det er en ganske typisk hørselsnedsettelse, og det er fordi vi er utsatt for en del støy.

Den store synderen

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 230.000 nordmenn hadde det som defineres som invalidiserende hørselstap i 2018.

Støy er den store synderen, og særlig folk med bråkete arbeidsplasser er utsatt for hørselsskader.

Men en ny studie fra FHI, basert på tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), gir grunn til optimisme. Kort fortalt: Hørselsvern funker.

– Vi har funnet ut at hørselen til befolkningen har blitt bedre de siste 20 årene, sier forsker ved FHI, Bo Engdahl, og henviser til en studie som ble publisert i fjor sommer.

Som en videreføring av denne har de nå sett på hvorfor hørselen har blitt bedre.

Første studien som viser effekten

Engdahl sier videre at man har sett denne tendensen også i blant annet USA og Sverige, men at ingen inntil nå faktisk har konkludert rundt årsakene.

Den viktigste sammenhengen som FHIs nye studie viser til, er støyreduserende tiltak på arbeidsplassen.

– Dette er nok den første studien som har vist at de tiltakene som ble gjort på 70- og 80-tallet har hatt effekt, sier Engdahl.

– Selv om man var klar over at støy var skadelig på 50- og 60-tallet, var det først på 70-tallet man begynte å gjøre noe med det.

Som et eksempel på tiltak, nevner forskeren at det på starten av 80-tallet ble innført påbud om bruk av hørselsvern ved lydnivåer over 85 desibel.

– Det er det vi ser resultatet av nå. Det er veldig fint.

Vil unngå å lide

Dette er gode nyheter for slike som tømrer Torgeir Valøen ved entreprenør Fuglesang Dahl. For tiden arbeider han med å bygge om en gammel brannstasjon i Steinkjer.

– Det blir veldig ofte mye bråk, konstaterer han.

Lyden av hamring, saging og boring er en del av hverdagen hans. Derfor er han påpasselig med å bruke hørselsvern.

– Det er vel mange i generasjonene som er litt eldre som har vært dårligere til å bruke hørselsvern, og som må lide for det, sier han.

– Man må ta vare på hørselen, så jeg forhåpentligvis hører litt når jeg blir gammel óg.

Brukte tvist eller bomullsdott

Ifølge audiograf Maren Julie Havik Aasen synes folk å ha blitt flinkere til å passe på hørselen.

Det har blitt mer oppmerksomhet rundt problemer med blant annet tinnitus, som gjør at folk har blitt mer bevisste, i takt med at folk generelt har blitt mer opptatt av å ta vare på helsen sin, forklarer hun.

– Enkelte har fortalt at man tidligere brukte en tvist eller en bomullsdott – det man hadde, sier Aasen.

– Nå er bruk av hørselsvern eller formstøpte ørepropper på konserter, jakt og i arbeidslivet, mer belyst.

Samtidig har Aasen registrert at det faktisk er flere som bruker høreapparat nå enn tidligere.

Det tror hun har sammenheng med at nye apparater er mindre og bedre, og nettopp ønsket om å ta vare på ørene sine.

Overrasket

Tallene viser at andelen av befolkningen som har invalidiserende hørselstap har sunket fra 8 til 5 prosent. Dette mener FHI-forsker Bo Engdahl er betydelig.

Det er hovedsakelig i gruppen 65 år og eldre man ser forbedringer, men også i de yngre gruppene er det en forskjell.

Forbedringen er størst blant eldre menn, med reduksjon fra 30 til 20 prosent.

73 år gamle Roald Huseth innrømmer at han blir litt overrasket når han får høre om forskningen.

– Man skulle tro at jo flere konserter man har deltatt på og jo flere band man har spilt i, at det ble verre og verre, humrer han.

Forventer hopp

FHI-forsker Bo Engdahl tror imidlertid at man kommer til å se et hopp i antallet med nedsatt hørsel om noen år.

– Med eldrebølgen vil forekomsten av hørselstap totalt sett øke framover, siden hørselen er så tett knyttet til alder, sier han.

– Når man blir 90 år, vil stort sett alle ha nedsatt hørsel.

Da kan i det minste den erfarne høreapparatbrukeren Roald Huseth betrygge med at det ikke er så ille med høreapparater nå som det en gang var.

– Da jeg begynte var det sånne plastkopper man satt inn i ørene, og det var som å ha hodet nedi en plastbøtte. Det var egentlig en veldig dårlig løsning, sier han.

– Men nå har jeg fått apparater som er små og kan kobles direkte til telefonen og TV-en, og det er helt fantastisk. Det er nesten som om man glemmer at man har dem.