Alt fra jakttrofeer til slangevin og slangeskinnssko, er ting som ligger på Miljødirektoratets lager i Trondheim. Her havner en god del av det norske tollere stopper på grensa.
Også ting som i utgangspunktet kan virke helt harmløse, som en enkel korall, vil kunne bli beslaglagt i tollen.
– Den viktigste oppfordringen vi har til de som er ute og reiser, er at man ikke kjøper noen av de lokale plante- og dyreartene eller suvenirer.
Det forteller Håkon Holand, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.
–Det er så strengt regelverk, og du må ha de nødvendige tillatelsene for å få det inn til Norge. Har man ikke det, så risikerer man straff.
Risikerer store bøter
Regelverket omhandler om lag seks tusen dyrearter og 33 tusen plantearter.
Innfører man ting til Norge uten de nødvendige tillatelser, kan man risikere at ferieturen blir ganske mye dyrere enn den var i utgangspunktet.
– Blir man tatt i Norge med ulovlig innførte eksemplarer, så kan man risikere bøter fra alt mellom tre til 20 tusen kroner, forteller Håland.
Selv om en liten korall man kjøper på et marked i utgangspunktet kan virke harmløs, er Holand opptatt av at det er alle de små kjøpene som til sammen kan bli store.
– Visst alle kjøper med seg en liten korall, så blir det til slutt kanskje ikke så mye korallrev igjen.
Luksussko, kosttilskudd og hele dyr
Men det er ikke bare mindre ting som koraller Miljødirektoratet har liggende på lageret. Sko fra Gucci, kosttilskudd som skal hjelpe menn med prostataplager og en utstoppet Tiger har også funnet veien inn hit.
– Tigeren ble beslaglagt her i Norge etter at den ble ulovlig innført fra Sverige.
Også mer eksklusive varer som slangeskinnssko fra Gucci, er ulovlig å innføre til Norge.
– Produsenten har nok tillatelsene i orden når de lager skoene. Selv om de kan produsere skoene lovlig, så må man allikevel ha en egen tillatelse ved innførsel til Norge.
I en eske inne på lageret trekker Håland frem kosttilskuddet Saw Palmetto. Et kosttilskudd fremstilt av det afrikanske kirsebærtreet Prunus afrikana. Ifølge Håland er dette noe som er populært å innføre fra USA.
– Produktet er lovlig å selge i USA, men med en gang man tar produktet ut av landet og innfører det hit til Norge, så må man ha tillatelsene i orden.
Ifølge seniorrådgiveren er det store summer i omløp når det gjelder ulovlig handel på verdensbasis.
– Det største markedet er selvfølgelig internasjonalt. Hvert enkelt land for seg er ganske små, men når man begynner å handle mellom seg så er det snakk om milliarder av doller i året.
Kjenner ikke reglene
Elisbeth Nettum seniorrådgiver i Tolletaten, skriver i en e-post til NRK at de ser en del reisende som ikke har god nok kjennskap til om varen de har kjøpt kommer fra et utrydningstruet dyr, og krever tillatelse.
Hun nevner blant annet skilpaddeskall, produkter av elfenben, samt tradisjonelt kinesisk medisinpulver og tabletter som eksempler på varer som kan omfattes av regelverket.
Regelverket som regulerer handel med truede dyre- og plantearter, er en internasjonal konvensjon kalt Cites. Den ble vedtatt i 1973 og omfatter 182 land. Norge vedtok konvensjonen i 1976.
– En vanlig feil for ferierende nordmenn er at de ikke er bevisst på hva de kjøper. Det er nok i mange tilfeller lettere å tenke at import av en slange eller papegøye må vurderes opp mot Cites-regelverket, sammenlignet med matvarer og helsekost, forklarer Nettum.
–Regelverket omfatter en rekke ulike arter og produkttyper. Det er strengt regelverk knyttet til truede arter, men dessverre er det nok mange som bevisst eller ubevisst ikke gjør seg kjent med hva slags varer det er lov å importere og ikke.