Trondheims-politikeren var den første som fikk tilgang til etterretningsmappa si etter at staten hadde overvåket ham.
- Så lenge det finnes store miljøer som skal drive med overvåkning tror jeg det nesten er en lov at de etter hvert går sine egne veier og ikke holder seg strengt innenfor instruksen. De tøyer instruksen til det ytterste, sier Peder Martin Lysestøl til NRK.
Han mener det ligger i de hemmelige tjenestenes natur og før eller senere overvåke mer enn de har lov til, slik som Forsvarets sikkerhetstjeneste nå skal granskes for.
Les:
- De må selvsagt få dokumentert at de driver med et viktig arbeid. De må skape troverdighet rundt sitt eget arbeid og går ut over det som er grensen for det de skal gjøre, sier Lysestøl.
Fant telefonkabel i stueveggen
Den tidligere AKP (ml)-eren klarte å bevise år med overvåkning da han fant en telefonledning i stueveggen. Ledningen sluttet på politikammeret i Trondheim der flere personer hadde overvåket han og familien gjennom 1960- og 70-tallet.
- Jeg visste at jeg var overvåket men det ble benektet. Hele historia var ganske Kafka-prega, jeg visste det satt politifolk og lyttet til min private telefon. De lyttet til mine politiske samtaler, men også til mine og familiens private samtaler, forteller Peder Martin Lysestøl.
Overvåkningen førte til at han ikke turte å bruke telefonen.
- Du ønsket ikke at andre skulle få tilgang til dine personlige ting. Det rammet min familie, for eksempel kona og dattera mi som førte personlige samtaler med venner som også ble overvåket. Vi hadde en følelse av at vi var omringet av en fiendtlig offentlighet, forteller Lysestøl.
Fikk erstatning
Det tok Lysestøl tretten år å bringe på det rene at han var blitt overvåket. Deretter tok det ham fire år å få erstatning fra myndighetene. I 2001 fikk han 100.000 kroner i erstatning.
Dagens overvåkningssak der flere tusen ansatte i departementene kan ha blitt overvåket av Forsvarets sikkerhetstjeneste blir gransket av Stortingets kontrollutvalg for etterretning, overvåkning og sikkerhetstjeneste, EOS–utvalget. De mottok bekymringsmeldinger om at tjenesten hadde drevet overvåkning.
I 1979 gikk også Lysestøl til EOS-utvalget for å få hjelp.
- Jeg ble møtt av et utvalg som konkluderte med at det ikke var grunn til kritikk, det var blank avvisning. De løy, de hadde sannsynligvis ikke undersøkt noe som helst. Det var haugevis av dokumenter på meg og de sa ingen ting, dette var et utvalg som først og fremst var lojal til staten og som ikke var selvstendig. Nå har vel dette utvalget sannsynligvis blitt mer selvstendig og jeg vil tro det er annerledes enn den gangen, sier Lysestøl.
Dagens sak om overvåkning skal dreie seg om at sikkerhetstjenesten i Forsvaret har fulgt med på hvilke internettsider ansatte blant annet hos statsministeren har besøkt, noe den ikke har lov til.
Les:
- Jeg synes det er veldig rart hvordan det kan foregå. Men det sier litt om at demokratiet har sprekker og svakheter, og konspirative miljøer som går langt utenfor sine fullmakter. Jeg kan ikke forstå noe annet, sier Peder Martin Lysestøl.
Les:
