Vil lage hormonfri prevensjon til kvinner ved hjelp av krepsdyr

Det å selv kunne bestemme når man vil ha barn, fremmer helsa til både mor og den nyfødte. Likevel er det ikke slik. For omtrent halvparten av alle graviditeter er uplanlagte.

Hver dag fødes det, ifølge FNs eget befolkningsfond (UNFPA), 20.000 barn som følge av tenåringsgraviditeter i utviklingsland. De har som mål at alle graviditeter skal være noe som er ønsket.

Det er med andre ord behov for sikre prevensjonsmidler. Uten for mange og alvorlige bieffekter.

På 1960-tallet kom de første p-pillene. De hindrer befruktning gjennom påvirkning av kjønnshormoner og gjennom endring av slimet i livmorhalsen. I senere tid har disse preparatene kommet i nye former, som plaster og sprøyter.

Men de er fremdeles basert på de samme hormonene.

Nå kan forskere i Sverige være på sporet av noe nytt. Et preparat som kanskje kan være et alternativ til disse hormonpillene.

Og her dukker stikkord som krabbe og hummer opp ...

Krepsdyr og sopp

Ja, du leste riktig.

For krabber, reker, hummer og enkelte sopparter har noe til felles: Et stort sukkermolekyl som heter kitosan.

Forsøk har nemlig vist at dette molekylet kan forsterke slimet i livmorhalsen hos kvinner. Dette er væsken som hindrer sædceller i å nå fram til egget. Livmorhalsslim skifter egenskaper i ulike deler av en menstruasjonssyklus. Ved hjelp av kitosan kan forskerne sette visse egenskaper til «blokkeringsmodus».

– Vi fikk ideen ved å se på hvordan det perfekte prevensjonsmiddelet ville se ut fra et brukerperspektiv. I stedet for å sette inn en fysisk barriere som pessar, ville vi heller forsterke naturens egen barriere.

Det sier kjemiker Ulrike Schimpf ved Kungliga Tekniska Höskolen i Stockholm.

Gel med kitosan stopper sædcellene fra å komme fram, uten at det irriterer vagina eller livmor. Stoffet hindrer ikke bevegelsene til sædcellene, men blokker dem fra å trenge gjennom til egget.

Prøvd ut i sauer

Kitosan-gelen til forskerne ved Kungliga Tekniska Högskolen er testet ut på sauer. Effekten er ser ut til å være god, sier Ulrike Schimpf.

– Vi tror forsterking av kroppens eget blokkeringssystem kan være like effektivt som p-piller. Og langt sikrere enn pessar, kondomer og sæddrepende kremer.

Forskninga er ennå ikke prøvd ut på mennesker, og ligger dermed noen år fram i tid. Men forskerne ser allerede for seg måter å bruke den på.

– Den mest nærliggende tanken er å lage en gel som kan smøres på før samleie og gi beskyttelse i en gitt periode. Gelen vil etter hvert forsvinne gjennom den naturlige utskiftinga av slimet i vaginaen. Det vil med andre ord være en «ved behov»-beskyttelse, sier Schimpf.

Forskerne mener også at denne typen prevensjon vil være tilnærma uten bivirkninger.

Hormoner i 60 år

Det blir ofte kvinnens oppgave å hindre uønska graviditet.

P-piller, p-stav, p-plaster, p-sprøyte eller hormonspiral. Det kryr av forskjellige prevensjonsmidler som kvinnen selv kan kontrollere. De er sikre, men kan også føre med seg en del bivirkninger.

– Tilgang til hormonprevensjon var et vendepunkt i kvinners rett til å selv bestemme over egen kropp. Men – selv om mange opplever både fysiske og psykiske bieffekter av slik prevensjon, har det kommet få gode alternativer etter det. Det sier Thomas Crouzier, som også er forsker ved den nye studien.

Lege Siri Kløkstad ved stiftelsen Sex og samfunn, er klar på at det ville vært fantastisk med et billig og sikkert prevensjonsmiddel.

Likevel understreker hun at også dagens hormonpreparater er trygge og virker godt.

– Hormonell prevensjon har også positive virkninger utover å være prevensjon. For eksempel for å kontrollere blødninger og smerter, sier Kløkstad.

Selv om legen er positiv til nye løsninger, mener hun det er litt tidlig å slippe jubelen løs.

– Det kan se annerledes ut når man prøver ting på mennesker. Det er ikke alltid man finner det samme som man gjør i laboratorieforsøk på dyr.