Ivar (75) har gått utallige kilometer for å filme tyske krigsanlegg

I årene 1940 til 1945 bygde de tyske okkupantene flere tusen store og små militæranlegg rundt om i Norge. Som forsvar mot en eventuell alliert invasjon under 2. verdenskrig.

Nå skal alle tyske militæranlegg kartlegges og dokumenteres. Det er i alle fall målet til Landslaget for lokalhistorie, som i samarbeid med Riksantikvaren går i gang med arbeidet i 2021.

– Det er en kjempestor oppgave vi står foran, men ved hjelp av ildsjeler, som blant andre Ivar Amundsen i Namsos i Trøndelag, tror jeg vi i løpet av åtte til ti år skal klare å få registrert anleggene fra 2. verdenskrig, sier styreleder i landslaget, Gunnar Hojem.

Har gått utallige kilometer

I Namsos-området har pensjonisten Ivar Amundsen alene dokumentert rundt 50 små og store tyske militæranlegg og stillinger. Han har gått utallige kilometer med fotoapparat og videokamera i skog og mark de siste årene.

– Jeg var egentlig ikke så interessert i krigen og historiene rundt den. Men jeg har jo vokst opp i Namsos med bunkere over alt. De siste årene har jeg fartet rundt og fått mange tips fra folk. Nå har jeg dokumentert de aller fleste militæranleggene gjennom bilder og videoer, sier den spreke pensjonisten.

Nå ønsker Gunnar Hojem og Landslaget for lokalhistorie at lokale historielag ved hjelp av skoleklasser skal gjøre den samme jobben i resten av landet.

– I løpet av neste år starter vi et pilotprosjekt i Namdalen her i Trøndelag, og i Salten i Nordland. Siden håper vi at resten av landet følger etter. Vi har vært i kontakt med Riksantikvaren som støtter oss i arbeidet, sier Hojem.

Slavearbeid

Han mener det er en svært viktig jobb de står foran.

– Snart er de fleste som opplevde den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 døde. Da er det bare de fysiske minnene igjen, og de er det mange av. Dette er en viktig del av historien vår i Norge, men det har aldri blitt gjennomført noen systematisk kartlegging av militæranleggene tidligere, sier Hojem.

– Og det er viktig for å dokumentere slavearbeidet og den bestialiteten som lå bak byggingen av mange av anleggene, understreker han overfor NRK.

– Betydningsfulle kulturminner

Riksantikvaren er glad for det arbeidet historielagene nå har startet opp.

– Temaet, tyske militæranlegg fra 2. verdenskrigen, er av stor interesse både lokalt, regionalt og nasjonalt. Disse anleggene har også i stigende grad blitt fortolket som betydningsfulle kulturminner, som det er viktig å ivareta på en riktig måte.

– Vi har mottatt en prosjektskisse fra landslaget for lokalhistorie, og vi ser det som veldig positivt at landslaget vil engasjere seg i arbeidet med å kartlegge og registrere disse kulturminnene, skriver seksjonssjef Leidulf Mydland hos Riksantikvaren i en e-post til NRK.

Glad for å kunne bidra

Leder Trond Prytz i Namdal historielag er glad for at jobben nå blir gjort.

– Jeg setter pris på at vi i de lokale historielagene nå får bli med på denne dugnaden. Særlig her i Namdalen er det veldig mange anlegg. Tyskerne var jo redd de allierte skulle gå i land på kysten akkurat her, og byde mange solide festningsverk, sier Prytz.

Prytz ser heller ikke bort fra at dette kan vekke interesse hos mange.

– Lenger nord i landet har de jo laget museum rundt dette, og jeg tror mange i framtida vil være interessert i å reise rundt for å se nærmere på disse anleggene, sier han.