Smilet hans førte ham til Britannia hotel

Mange liker å påstå at de er gledesspredere, men få kan nok skryte på seg at de har fått jobb bare på grunn av sitt gode humør. Det var likevel utgangspunktet for at Herbert Klein fikk stillingen som «doorman» på Britannia Hotel.

«Jeg kan nesten ikke vente på å legge en sving innom Herbert for å få et smil, på min vandring gjennom i byen.»

Det skrev Midtbyen-entusiast Marianne Danielsen i et leserinnlegg under restaureringen av hotellet i 2019. Hun kalte ansettelsen av Klein for en «genistrek».

Det er kanskje naturlig å bli et kjent fjes når du har jobbet i serviceyrket i mer enn 40 år. Det er også begynnelsen på historien om nominasjonen til Årets hverdagshelt i 2022.

Fulgte drømmen

Herbert Klein dro fra familiehjemmet i trygge Strinda i Trondheim til den store hovedstaden med en drøm om å bli scenograf. På slutten av 70-tallet jobbet han som rekvisitør i NRK, der han blant annet jobbet på matprogrammene med Ingrid Espelid Hovig.

På tross av spennende arbeidsdager, ønsket Klein å satse på de virkelig store interessene: Interiør og sjømat.

Etter noen kronglete år med flere småprosjekter og en mislykket sushi-bedrift på 90-tallet, fant han endelig et konsept som var midt i blinken. Det var nemlig ledige lokaler i et gammelt hus nede ved Bakklandet, mot Nidelven.

– Jeg tenkte: «Dette er perfekt for en sjømatrestaurant».

Og det var det.

Fiskekjær

Havfruen restaurant serverte over hundre tonn med lutefisk gjennom sine 30 år i byen. Sjømatrestauranten ble en «kjendis».

D.D.E. spilte sin aller første konsert utenfor Namsos på Breiflabb pub i kjelleren. Før sushiens store inntog var det dit «alle» trondhjemmere dro når de skulle ha sjømat på restaurant.

I dag er den erstattet av det lignende konseptet The Crab. Likevel står minnet sterkt.

På grunn av Klein står nemlig nedlagte Havfruen for Trøndelags eneste sjømatbaserte verdensrekord.

Ga bort overskuddet

Det var i forbindelse med restaurantens 25-årsjubileum i 2012 at han fikk den ambisiøse ideen: Å slå Italias 3692 kilostunge blåskjellsupperekord.

Resultatet ble 4898 kilo med suppe, som ble kokt opp i en gigantisk gasskoker og utdelt til et solfylt folkehav på Torvet.

– Vi bestemte oss på forhånd for at vi ville ha verdensrekorden, men alt av overskudd skulle gå til et humanitært formål. Vi ville ikke ha penger for det.

Det viktigste med verdensrekorden ble derfor donasjonene som kom inn, som endte på rundt 100 000 kroner til barnekreftklinikken på St. Olavs hospital.

Over en halv million

I år har Trondheim og Trøndelag fått status som «European Region of Gastronomy 2022» - akkurat ti år etter Havfruens rekord. Klein syntes at det fortjente en markering, og i sommer samlet han derfor et helt lag med markedsførere.

De startet en digital kampanje hvor det ble oppfordret til donasjoner til barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs hospital, i verdensrekordens «ånd». Det endte med 583 874 kroner til klinikken.

Pengene er øremerket fritidsaktiviteter, og ble utdelt i en emosjonell seremoni i september i år.

Tar imot med takk

Barneklinikken ved St. Olavs hospital er glad for engasjementet til Herbert Klein.

–Han har gjennom to innsamlingsrunder bidratt med gaver som er til beste for barna og de pårørende, sier Paul Georg Skogen, klinikksjef ved Barneklinikken

–Vi har barn og unge fra null til 18 år. Det betyr enormt mye at vi får utstyr til sykehusbarnehagen, sier seksjonsleder Solrun Pettersen.

De er enige om at Herbert Klein er en verdig finalist til hederstilttelen Årets hverdagshelt.

Bidrar til andre

Klein kunne ha valgt å pensjonere seg tidlig da han ble permittert under koronapandemien. I stedet tok han på seg ubetalt arbeid for Strinda Frivillighetssentral bare dager etter at landet stengte ned.

Han har brukt mye tid på frivillig ekstraarbeid opp gjennom årene, blant annet til Frelsesarmeen og World Cup i Granåsen.

Likevel er han beskjeden. Når han forteller om de ulike prosjektene, bruker han konsekvent «vi» i stedet for «jeg».

– Nei, dere må ikke fremstille meg som noen helgen. Jeg har hatt veldig mange dyktige, hardtarbeidende folk med meg på alle disse prosjektene. Jeg har kanskje stått i spissen, men jeg skal ikke ha all skryten for det vi har fått til. Jeg er vel mest et ansikt.

– Men det er vanskelig å argumentere mot at du har «gitt» mye til byen opp igjennom?

– Jeg er veldig glad i Trondheim. Det kan jeg si. Og jeg vil gjerne bidra til at det blir så hyggelig her som overhodet mulig. Det er kanskje der motivasjonen kommer fra.