Hopp til innhold

Helsestasjon brøt ikke loven i behandlingen av transpersoner under 16 år

– Det kjennes urettferdig at det ble åpnet tilsynssak mot oss, sier avdelingsleder ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet, Ingun Wik.

Avdelingsleder Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo sitter i en grønn stol. Hun har på seg ei hvit t-skjorte. Et transflagg står i bakgrunnen.

SAK AVSLUTTET: Ingun Wik er lettet over konklusjonen fra statsforvalteren.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Statsforvalteren i Oslo og Viken åpnet i april tilsynssak mot HKS. Helsestasjonen, som er underlagt Oslo kommune, gir behandling til transpersoner.

Tilsynssaken mot dem handlet om hvordan de behandler barn under 16 år med kjønnsinkongruens. Den baserte seg blant annet på varsler fra Rikshospitalet og foreldrene til en tenåring.

Nå har statsforvalteren konkludert: De kan ikke se at kommunen, ved HKS, har brutt helselovgivningen. Saken er avsluttet.

– Jeg er lettet, sier Ingun Wik.

Sier de følger forskningen

Wik er avdelingsleder ved HKS. Hun legger ikke skjul på at den siste tiden har vært krevende.

– Det kjennes urettferdig at det ble åpnet tilsynssak mot oss, sier hun til NRK, og legger til at hun nå er veldig glad for konklusjonen.

Fagfolkene på Rikshospitalet og Helsestasjon for kjønn og seksualitet er uenige i hva som er best for pasientgruppen.

– Vi styrer etter SOC, og kommer til å fortsette med det. Vi skulle gjerne hatt mer forskning på området, men vi bruker i alle fall forskningen som finnes, sier Wik.

Standards of care (SOC) er en internasjonal anbefaling til helsepersonell for hvordan personer med kjønnsinkongruens bør behandles. Den siste utgaven er fra 2012. Det skal komme en ny i sommer.

Les også: Transpersoner kan få forskjellig tilbud ut fra hvor de bor

Parykker, diverse dokumenter, penisproteser og brystproteser i en hylle. Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy, og hjelper pasienter med å skaffe slikt utstyr.
Parykker, diverse dokumenter, penisproteser og brystproteser i en hylle. Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy, og hjelper pasienter med å skaffe slikt utstyr.

Får støtte for å bryte retningslinjen

En del av statsforvalterens begrunnelsene for at HKS ikke har brutt loven, er at den nasjonale retningslinjen for behandling av transpersoner er retningsgivende. Ikke juridisk bindende.

Foreldrene til en tenåring varslet om HKS til statsforvalteren. HKS hadde nemlig gitt kjønnsbekreftende hormoner til transjenta da hun ennå var 15 år – uten at foreldrene fikk vite det.

Jenta hadde startet behandlingen selv. Hormonene hadde hun kjøpt på nett. Helsestasjonen tok over behandlingen fordi de mente det var tryggere.

Les hele saken: Tenåring fikk hormoner av helsestasjon uten at foreldrene ble informert

En eske med østrogenplaster (hormontilskudd). Pasientens navn er sladdet. Under strå det "15 år. Hormontilskudd. 2 plaster (totalt 200 mcg) hver halve uke.
En eske med østrogenplaster (hormontilskudd). Pasientens navn er sladdet. Under strå det "15 år. Hormontilskudd. 2 plaster (totalt 200 mcg) hver halve uke.

Statsforvalteren mener kommunen ga grundig og utfyllende svar i tilsynssaken. I brevet der de avslutter tilsynet, skriver de blant annet dette:

«Når det gjelder de enkelte pasientene, skriver dere utfyllende om vurderinger der barnets beste har vært i fokus».

Statsforvalteren har ikke hatt mulighet til å stille til intervju med NRK i dag.

1,3 millioner kroner

Omtrent samtidig som tilsynssaken ble avsluttet, fikk HKS 1,3 millioner kroner fra et enstemmig bystyre i Oslo.

Ifølge magasinet Blikk er det like mye som Helsedirektoratet kuttet fra budsjettet deres i 2022.