Ny yrkestittel skulle trekke flere menn: Slik har det gått etter tre år

Helsesøster ble helsesykepleier for at flere menn skal velge yrket. Over 300 startet på utdanningen i høst. Sju av dem er menn.

Kvinner som studerer til å bli helsesykepleiere ved NTNU i Trondheim sitter og jobber med skolearbeid i et undervisningsrom fordelt på flere bord. Det er ingen menn i klassen. Vi ser 14 studenter i bildet.

INGEN MENN I KLASSEN: Det er kun kvinner blant helsesykepleierstudentene som startet utdanningen ved NTNU i høst.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

For cirka tre år siden ble yrkestittelen helsesøster skrotet til fordel for den kjønnsnøytrale helsesykepleier.

Helseminister Bent Høie (H) sa den gangen at han trodde det først og fremst ville føre med seg to positive ting:

  1. Det ville bli lettere å rekruttere menn til yrket.
  2. Det ville bli mindre tabu for gutter å ta kontakt med helsetjenesten.

Etter tittelendringen har det vært en økning av mannlige søkere til utdanningen, ifølge Norsk sykepleierforbund. Likevel er antallet menn som faktisk utdanner seg til helsesykepleier svært lavt.

Av norske studenter som startet på utdanningen i høst, er bare 2,3 prosent menn.

Har bare kvinnelige medstudenter

NRK har samlet inn tall fra de sju universitetene og høyskolene i Norge som hadde opptak til helsesykepleierutdanning i høst.

Både mastergradsutdanninger og utdanninger med 90 studiepoeng er inkludert i tallene.

– Jeg synes det er synd at jeg ikke får flere menn som kolleger, sier helsesykepleierstudent ved NTNU i Trondheim, Victoria Sørensen (32).

I undervisningsrommet hun sitter i er det bare kvinner. Det er heller ikke en eneste mann blant de som er med digitalt på den obligatoriske undervisningen.

– Jeg synes det er veldig synd. Jeg tror det er sunt å ha flere perspektiver på ting, og skulle gjerne sett at mange flere menn gikk helsesykepleie, sier medstudent Helle Emilie Midtbø (26).

Skrikende behov – svært få studieplasser

For å bli helsesykepleier, må du ha sykepleierutdanning i bunn. De siste årene har rundt 15 prosent av norske sykepleierstudenter vært menn.

Selv om målet om 20 prosent ikke nås, er antallet altså langt høyere sammenlignet med antallet menn som studerer til helsesykepleie.

Lill Sverresdatter Larsen er leder av Norsk sykepleierforbund.

Lill Sverresdatter Larsen.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

– Vi trenger flere menn med gode karakterer som søker seg inn. Det er karakterene til sjuende og sist som har noe å si, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Det er få plasser på helsesykepleierutdanningene. Dette til tross for at det mangler over 2000 helsesykepleiere i Norge.

Larsen er usikker på om kjønnspoeng i mennenes favør er veien å gå.

– Det største problemet er for få utdanningsplasser. Regjering, storting og kommunene har ingen oversikt over behovet eller hvor mange de har med kompetansen. Dermed har de ikke lagt press på utdanningsinstitusjonene. Det bør være fullt mulig å øke kapasiteten.

Mer enn veiing og måling av babyer

Forbundet prøver å endre holdninger om at sykepleier og helsesykepleier ikke er kvinneyrker. Tittelendringen er det mest konkrete som er gjort, ifølge Larsen.

Noen skoler har dessuten egne prosjekter rettet mot menn. Et eksempel er Ole-prosjektet til NTNU Ålesund, som er et slags nettverk for å rekruttere, motivere og utdanne flere mannlige sykepleiere.

Studentene Midtbø og Sørensen mener arbeidsoppgavene til helsesykepleiere må synliggjøres mer for at antall mannlige søkere til utdanningen økes ytterligere.

Helle Emilie Midtbø og Victoria Sørensen, helsesykepleierstudenter ved NTNU i Trondheim

VIL HA MANNLIGE KOLLEGER: – Jeg tror vi trenger menn for å trekke flere gutter til helsestasjonskontoret på skolene, sier Helle Emilie Midtbø. Her sammen med medstudent Victoria Sørensen.

– Vi vet det er vanskelig å få tak i guttene der ute – at de ikke kommer til helsesykepleier hvis de trenger noen på prate med. Flere menn kan bidra til å nå ut til guttene, sier Sørensen.

– Hvis arbeidsoppgavene kom klarere frem, at det er mye spennende vi driver med, tror jeg flere menn ville tenkt seg å gjøre det samme, sier Midtbø.

Det er Per Arthur Andersen, kjent som helsebror, helt enig i.

Ifølge ham har mange fortsatt en oppfatning om at helsesykepleiere stort sett driver med veiing og måling av babyer. Selv jobber han ved en helsestasjon i Oslo som har gutter og unge menn som målgruppe.

Per Arthur Andersen

Per Arthur «helsebror» Andersen.

Foto: Privat

– Noen gutter har utfordringer med rus. Noen faller ut fra videregående. Gutter topper selvmordsstatistikken. Det er guttene vi trenger et løft inn mot nå. En av hovedgrunnene til at vi trenger flere mannlige helsesykepleiere, er at helsevesenet må representere befolkningen. Det skaper relasjon og tilhørighet til de vi skal hjelpe, sier helsebror.

Budsjettlekkasjer gir håp

I statsbudsjettet, som legges frem tirsdag, vil Helsedirektoratet bli bedt om å se på forskjellige løsninger for spesialistgodkjenning av flere grupper sykepleiere. Det avslører ferske budsjettlekkasjer.

Lill Sverresdatter Larsen kaller dette et godt helsepolitisk verktøy for planlegging av utdanningskapasiteten i årene fremover.

– Spesialistgodkjenning gir staten mulighet til å få oversikt over hvem som er utdannet helsesykepleiere, hvilken kapasitet som er planlagt for årene fremover og hvor mange forlater yrket. Dette er en kjempeseier for oss.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke, er glad for at økningen av menn til helsesykepleierutdanningen har økt.

– Men vi er ikke i mål ennå, sier hun.

Hun påpeker at ansvaret for å sikre en faglig sterk tjeneste og kompetent bemanning ligger hos kommunene – men at regjeringen bidrar i arbeidet. Hun snakker ikke spesielt om helsesykepleieryrket, men generelt om helse- og omsorgssektoren.

– Vi har lagt frem Kompetanseløftet 2025 som blant annet består av om lag 60 tiltak med en samlet bevilgning på 2,2 milliarder kroner. Blant tiltakene inngår tilskuddsmidler til utdanning av ansatte i omsorgstjenestene og tiltaket Jobbvinner som skal hjelpe med å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere til tjenesten.

Siste fra Trøndelag

Ukas første Midtnytt

Ukas første Midtnytt