I helga pågår den årlige Vømmølfestivalen, i Verdal. Der har de laga bygdehumor med "foillkailla", utkledningsshow og en porsjon upolitisk latter av den en gang så radikale politiske visekulturen med marxistisk fortegn som Hans Rotmo skapte.
Opprøret som døde
Den gang, på det røde 1970-tallet, var Hans Rotmo og Vømmøl Spelemannslag, synonymt med tekster om arbeideropprør og kapitalistkritikk. Seinere kom de enda mer radikale orkestrene "Arbeidslaget" og "Heimevernslaget". All musikk var den gang politisk.
Direktører fikk gjennomgå, de utbytta arbeiderne, saug profitten ut av slitet deres.
Regjeringer, røde og blå, fikk gjennomgå, fordi de alle avvikla bygde-Norge, landbruket og distriktene.
Reformistiske sosialdemokratiske arbeiderledere fikk gjennomgå, fordi de sveik arbeiderne på "gølvet".
Det måtte til en omfattende og gjennomgripende endring om "folket" skulle få det bra.
Europa desimeres på grunn av p-pillen
Det er langt fra det politiske budskapet Hans Rotmo den gang for 40 år sia stod for, og det budskapet han nå stadig mer høglydt forfekter:
At muslimsk innvandring er i ferd med å ta knekken på et Europa som ikke lenger er i stand til å reprodusere seg sjøl, på grunn av moderne kvinners bruk av p-pillen.
Islamsk og europeisk kultur lar seg ikke forene, hevder den tidligere kapitalistkritiske Rotmo som sang om at "arbeidsfølk må samle sæ mot utbytteran og kapitalista'n".
Som europeernes ødeleggelse av indianerkulturen
Nå sammenlikner han muslimenes inntog i Europa med hva som skjedde da nordmenn innvandra til Amerika og stjal indianernes land.
Rotmo hevder det utvikler seg to parallelle samfunn i Europa og at muslimene vil bli sterkest fordi de blir flest.
– Dermed vil kjøttvekta til slutte vippe balansen, spår han til avisa.
Han synes Norge har mange dumsnille godfjotter som setter i gang med ting i beste meining. Så ender det i et helvete på lengre sikt.
– Også Oslo er nå en segregert by, sier Rotmo.
Festival fristilt fra politikk og konflikter
Imens hygger verdalingene og tilreisende seg denne helga i det årlige Vømmølopptoget og med Vømmølfestival i Folkeparken i Verdal.
Der lever vømmølkulturen sitt eget liv.
Det kan synes som det er nokså fjernt fra opphavsmannens mørke tanker om et Europa i demografisk krise på grunn av innvandring, og framveksten av et for Rotmo umulig fargerikt fellesskap.