Hopp til innhold

Forskere har oppdaget en ny måte som kan stoppe arvelige sykdommer

Forskernes nye metode kan gjøre det mulig å utvikle bedre medisiner mot arvelige sykdommer, som for eksempel enkelte typer hudkreft.

Torkild Visnes i laboratorium

REPARERER EGET DNA: Internasjonale forskere har oppdaget enzymer som gjør celler i stand til å reparere sitt eget DNA. (Fra venstre) Hanne Haslene-Hox, Simon Loevenich og Torkild Visnes er noen av dem.

Foto: Stein Mortensholm / SINTEF

Et internasjonalt forskerteam har lenge jobbet med å hindre betennelsessykdom i å utvikle seg ved bruk av et enzym.

En vanlig måte å behandle sykdom på, er å hemme biologiske funksjoner fra å skade vevet i kroppen. Tradisjonelt gjøres det med å tilføre molekyler som binder seg til skadelige proteiner.

Det var dette forskerne prøvde på, men det var ikke det som skjedde.

Les også Har kartlagt kvinners totale arvemateriale for aller første gang

CRISPR og endring av DNA

Vedlikeholder eget DNA

Forskerne fant ut at i stedet for å blokkere betennelsen, ble enzymet de studerte svært aktivt. Det viste seg at cellen begynte å vedlikeholde sitt eget DNA på en ny måte.

Forskerteamet består blant annet av deltakere fra Sintef i Trondheim. Torkild Visnes jobber med bioteknologi og nanomedisin, og er en av forskerne bak funnet.

– Det vi har oppdaget er en ny måte å utvikle medisiner på, sier han.

Han forklarer at vanlige medisiner fungerer som å putte tyggis i en lås, ved at den blokkerer en funksjon. Det var det de prøvde på, men det som skjedde var at i stedet for å blokkere låsen, så gikk døra opp.

– Det vi fant ut var at når vi utviklet et sånt molekyl, så begynte proteinet vårt å jobbe fortere og det begynte å jobbe på en annen måte.

Nå er oppdagelsen publisert i vitenskapsmagasinet Science.

Forskerne konkluderer der med at de har oppdaget, videreutviklet, og karakterisert effekten av et nytt organisk molekyl som utløser en ny funksjon i et spesifikt protein. Proteinet vedlikeholder nemlig DNA i menneskelige celler.

Torkild Visnes, Simon Loevenich og Hanne Haslene-Hox i labfrakk i laboratoriet.

Forskernes oppdagelse har langt større bruksmuligheter utover å reparere DNA.

Foto: Stein Mortensholm / SINTEF

Mer enn å reparere DNA

Men de mener oppdagelsen kan bety mer enn å reparere DNA.

– Den grunnmetoden, altså kunnskapen at det her er mulig og hvordan vi kan gjøre det, kan brukes til alle mulige proteiner. Det er ingen grenser sånn sett, sier Visnes.

Han mener at det er noe av det viktigste å ta med videre.

– I praksis betyr det at vi kan gå inn og designe nye funksjoner til proteiner. Det kan være innen medisin eller innen industrien. Det er uendelige muligheter her. Det begrenses kun av kreativiteten.

Les også Kjent infeksjon kan utløse sykdommen multippel sklerose, ifølge forskere

Professor Steve Gentleman holder opp en hjerne.

Det vitenskapelige arbeidet er et samarbeid mellom forskere fra Sverige, Spania, Tyskland, Norge og Storbritannia. Den norske forskningsdelen er utført både hos Sintef Industri og Sintef Ocean.

Medisin mot arvelige sykdommer

Nå jobber de videre med å utforske de nye mulighetene som har åpnet seg. De ser blant annet på arvelige sykdommer.

– Arvelige sykdommer forårsakes av mutasjoner i genmaterialet. Slike mutasjoner ødelegger funksjonen til noe som er viktig. Men det vi gjør her er å målrette et lite molekyl, som da kan utføre noe nytt sammen med målproteiner. Da kan vi potensielt reparere funksjonen til skadde proteiner i arvelige sykdommer eller kreft, sier Visnes.

Han tror at dette kan ha store konsekvenser for fremtiden.

– Kanskje kan man se for seg at dette kan bli en medisin en gang, i og med at proteinet vårt er viktig i kreft, betennelsessykdommer og aldring. Men det er en del forskning som gjenstår for å komme dit.

Les også Har funnet en genvariant som beskytter mot covid-19

DNA-molekyl