Fare for brann 366 år etter at hele Trondheim brant opp

5. januar 1651 gikk hele Trondheim by opp i flammer. Brannen regnes som den mest omfattende i byens historie. Trondheim hadde på den tiden 4000 innbyggere, og svært mange av dem var fattige. De aller fleste satt igjen med kun det de klarte å berge.

30 år etter brant byen på nytt. Da tegnet ingeniøren, Johan Caspar de Cicignon, en ny by med bredere gater som ble lagt i nye retninger.

Trehusbebyggelsen forsvant

– Cicignon lagde etter brannen i 1681 den mest fantastiske byplanen i Europa. Før den tid var Apotekerveita den bredeste gata i byen, sier historiker og forfatter, Terje Torberg Vevik Bratberg. Veita ligger parallelt med Søndre gate bak Sparebank 1.

Det eneste som stod igjen av bebyggelse etter brannen i 1651 var Nidarosdomen og deler av Vår Frue kirke.

– Trehusbebyggelsen brant i sin helhet og det var kaotiske tilstander i byen. Folk ble mistenksomme og skyldte på hverandre, men det er den dag i dag uvisst hvor brannen egentlig startet, forteller Bratberg.

Kan bli Lærdaltilstander

I dag er det fortsatt store deler av Trondheim by som består av tett trehusbebyggelse. Bakklandet, Møllenberg og bryggene er godt bevart, og noen av husene er fra tidlig 1700-tallet. Om det skulle begynne å brenne her står Trondheims kulturarv i fare.

– Vi har fortsatt en situasjon i den eldre tette trehusbebyggelsen som gjør at det kan bli omfattende branner i Trondheim. Spesielt hvis man får vær slik som vi så under Lærdalbrannen. Da var det ekstremt tørt og kraftig vind som førte til at flammene spredte seg utrolig raskt, sier leder ved forebyggende avdeling i Trøndelag brann- og redningstjeneste, Anna-Karin Hermansen.

Brannvesenet har i mange år jobbet i henhold til en forebyggende plan når det gjelder brannsikring av de gamle byggene i bybildet.

– Det aller viktigste er at huseierne selv tar ansvar for eiendommene, og de fleste er faktisk ikke så gode på å sikre husene godt nok. Da får de direkte pålegg fra oss, noe vi bruker mye ressurser på, sier hun.

Godt forberedt

Trondheims gamle trehus har ifølge Hermansen dårlige skillevegger seg imellom som er svake og utette. Dette gjør at flammene går rett fra en eiendom til en annen. Samtidig påpeker hun at beredskapen i dag er mye bedre enn det den var for 366 år siden.

– Vi har en god beredskap, moderne utstyr og høy kompetanse. Vi planlegger innsatser i disse trehusene for å være godt forberedt om det skulle skje noe. Forebyggende tiltak er utrolig viktig. Alle som eier og bruker bygningene må ta sitt ansvar for å hindre at kulturarven går tapt i brann, understreker Hermansen.