Får 25 millioner for å forske på plantenes hukommelse

Hvordan kan grana, markjordbæra og vårskrinneblommen «huske» hva de har vært gjennom av stress og klimaendringer? Det skal fire forskere prøve å finne ut av.

Forsker på plantenes hukommelse

Seniorforskerne Carl Gunnar Fossdal og Paal Krokane ved Norsk institutt for bioøkonomi skal forske på hukommelsen til blant annet grantreet.

Foto: Erling Fløistad

Det er mye man kan forske på. For eksempel plantenes hukommelse.

Fire forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) kunne nettopp juble høyt, da de fikk 25 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Med millionene skal de forsøke å finne svaret på hvordan planter og trær tilpasser seg klimaendringer og stress.

– Plantene tilpasser seg forandringer i miljøet sitt, og noen av forandringene blir varige, sier den entusiastiske forskeren, Carl Gunnar Fossdal.

Det var Nibio.no som omtalte saken først.

Reagerer raskere – men hvorfor?

Fossdal skal forske på dette sammen med Paal Krokene, May Bente Brurberg og Tage Thorstensen.

Det er allerede bevist at planter som har vært gjennom forandringer, har fått fått infeksjoner eller opplevd stress som for eksempel en tørkeperiode, blir sterkere av det.

– Vi vet at plantene tåler påkjenningen mye bedre hvis de opplever den på ny to-tre år etterpå. De reagerer raskere og bedre på lignende stress. Men vi vet ikke de eksakte mekanismene som skjer, men vi tror det er reversible forandringer av kromosomene, altså epigenetikk, som er involvert, sier Fossdal.

Noen ganger overføres denne «husken» til neste generasjon planter.

Arabidopsis

Nibio-forskerne skal bli bedre kjent med vårskrinneblommen. Arabidopsis er det vitenskapelige navnet på blomsten.

Foto: Maria Sørensen

Viktig informasjon for å så frø

Hvorfor trenger vi så svaret på dette? Ifølge Fossdal kan til og med mannen i gata ha god bruk for å vite mer om plantenes hukommelse. I alle fall hvis mannen i gata er ivrig på å så frø.

– Når man skal plante frø, er det viktig å vite om frøene er tilpasset de lokale forholdene, sier Fossdal.

Han har grantreet som spesialfelt og «favorittplante». I tillegg til grana, skal forskerkvartetten se nærmere på mekanismene i markjordbær og vårskrinnblom.