Nye genvariasjoner kan gi flere svar på alkoholproblemer

Europeere er drikkeglade folk, og som verdensdel har vi det aller høyeste alkoholkonsumet på kloden. Ifølge en fersk rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 290.000 europeere av dette årlig.

Tidligere forskning har vist at alkoholproblemer er omtrent 60 prosent genetisk betinget.

Nå har forskere ved Yale University i USA publisert en ny studie hvor de har funnet 19 nye genetiske variasjoner som er like hos folk med alkoholproblemer.

– Dette er interessant forskning. Den gir substans til det vi allerede vet, men det som før var diffust begynner nå å bli konkret. Disse resultatene kan føre oss videre i arbeidet, sier rusforsker ved Folkehelseinstituttet Jørgen G. Bramness.

Genetisk risiko for å havne på fylla

Han mener det er viktig å forske på alkohol og genetikk.

Det er mange grunner til at folk drikker. De aller fleste her til lands drikker alkohol for kosen sin skyld, men så har du noen som sliter med å kontrollere inntaket, forklarer Bramness.

Nå kan man være hakket nærmere å få svar på hvorfor nettopp dette skjer.

– Denne studien peker på om det finnes en genetisk risiko for å havne på fylla.

Alle er vi født med de samme genene, men ørsmå forskjeller gjør at vi har ulike egenskaper.

Variantene kan bety at vi får forskjellig hårfarge, eller som denne forskninga viser – at noen er mer utsatt for alkoholproblemer enn andre.

Sammenheng med depresjon og angst

Studien bruker data fra fire store biobanker med DNA og inkluderer 435.000 mennesker med europeiske aner. Den er publisert i tidsskriftet Nature.

Til sammen fant forskerne totalt 29 genvariasjoner knytta til problemer med alkohol. Ti av disse er kjent fra tidligere studier.

Rapporten inneholder også informasjon om genetiske risikofaktorer for flere psykiatriske lidelser.

Ifølge studien kan det være en genetisk sammenheng mellom alkoholmisbruk og alvorlig depresjon. Er man sårbar for depresjon kan man også være sårbar for alkoholproblemer. De samme genvariantene spiller en rolle i begge lidelsene.

– En gentest gir deg ikke svaret

Ut fra denne kunnskapen vil forskerne nå lage en risikoanalyse. Her kan de studere genvariasjonene å se hvorfor noen sliter mer med alkohol enn andre.

Ut fra disse funnene kan man se nærmere på de overordna faktorene, forklarer Jørgen G. Bramness ved FHI.

– Man kan ha to ulike personer som er i risikogruppa, men kun den ene av dem havner i uføre. Hvorfor er det slik? Genene kan vi ikke gjøre noe med, men atferden vår kan vi endre. Slik kan man kartlegge hva som kan gjøres for å ikke havne i problemer.

Men forskning på alkohol og genetikk er kompleks. Alt henger sammen.

– Det er ikke ett gen og en lidelse, men mange gener som til sammen øker risikoen. En enkel gentest kan ikke gi oss svaret, men kanskje kan vi etter hvert gi mer kvalifiserte råd til noen som er i faresonen, sier rusforskeren til NRK.