Stadig flere på krisesenter overvåkes via mobilen

De vil gjemme seg – komme seg vekk fra en av sine nærmeste. Men uten å vite det, setter de spor som gjør at den de frykter mest kan finne dem.

Nærbilde av en kvinne som ser på kartet på Iphone. Vi ser ikke ansiktet hennes. Telefonen er i fokus

DIGITAL STALKING: Krisesenter melder om flere og flere som oppsøker dem opplever overvåking via de digitale sporene sine.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK/ILLUSTRASJONSBILDE

– Vi har lenge kjent til psykisk vold, fysisk vold, seksualisert vold og økonomisk vold. Det nye er digital vold.

Rannei Haugan jobber på krisesenter i Trondheim. De tar imot kvinner, menn og barn fra Trondheim og omegn, som av en eller annen grunn må komme seg bort fra noen.

Flere enn 100 kvinner og menn og over 80 barn, bodde på krisesenter i Trondheim i fjor.

Digital stalking har gjort at ansatte på krisesenter må tilegne seg ny kunnskap.

– Flere har møtt overgriperen rett nedi gata. I et område der det er helt unaturlig at vedkommende befinner seg, sier Haugan.

Skru av sporing og bytte passord

GPS-en i telefonen viser hvor vi befinner oss. Det samme gjør for eksempel Snap-kartet og metainformasjonen i bildene vi tar. Listen er lang.

Noe av det første folk må gjøre etter å ha flyktet til krisesenter, er derfor å slå av alle stedstjenester.

I tillegg anbefales alle å endre passord på e-post og sosiale medier. Eller lage helt nye kontoer.

– En kvinne skulle på kino, og vi bestilte billetter for henne. Billettene ble sendt til e-posten hennes. Da mor og barn kom på kinoen, sto overgriperen der. Og han bodde ikke engang i kommunen.

Portrettbilde av Rannei Haugan

Rannei Haugan ved Krisesenteret i Trondheim.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Overvåket av eksen

Kollegaen hennes, Anders Holthe, forteller om en mann som opplevde å bli overvåket av eksen.

– Han fikk sms-er om at hun visste hvor han var. Han ble veldig redd, forklarer Holthe.

Kvinnen hadde tilgang på mannens Apple-ID, uten at han visste det. Hun kunne følge med på hvor han var gjennom appen «finn min Iphone».

Portrettbilde av Anders Holthe

Anders Holthe ved Krisesenteret i Trondheim.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Også Oslo krisesenter varsler om stadig mer digital stalking.

– Dette har vært et tema hos oss siden 2007. Men det er blitt verre den siste tiden, i takt med at vi har flere og flere digitale arenaer, sier daglig leder Inger-Lise W. Larsen.

Hun er opptatt av at de som kommer til dem ikke skal tvinges til å ta digitale grep. Men at de skal se på den digitale trusselen som en del av den totale sikkerheten.

– Sammen med dem som kommer til oss lager vi en sikkerhetsplan, sier Larsen.

I enkelte saker må politiet involveres. For eksempel hvis ansatte på krisesenteret mistenker at en overgriper fortsatt driver med overvåkning – selv om alle grep er tatt for å slette spor.

Fire metoder for digital stalking

Avsnittsleder for digitalt politiarbeid i Trøndelag, Ivar Friheim, deler inn digital stalking i fire metoder.

  1. Sporing av selve telefonen, gjerne gjennom «finn min Iphone» eller Androids «find my device».
  2. Sporing via apper som deler posisjonen din, som snapchat.
  3. Misbruk av i utgangspunktet uskyldige overvåkningsapper, som for eksempel er laget for at foreldre skal vite hvor barna er.
  4. Avansert datainnbrudd, som blant annet kan gi overgriperen direkte tilgang på meldinger og bilder.

Metode en og to er de klart vanligste, forklarer Friheim. Ifølge ham er det i dag enkelt å overvåke andre slik mobilvanene våre er.

– Det ligger lagret enormt mye data om oss. Når du aksepterer et eller annet på Facebook eller andre sosiale medier, gir du fra deg mye mer data enn du tror. De fleste har lagt igjen så mye data på nett at de vanskelig kan holde tråden i det.

Nærbilde av en kvinne som taster på Iphonen sin. Telefonen og hendene er i fokus

SETTER SPOR: Telefonen lagrer langt mer om livene våre enn de fleste kan forestille seg, ifølge politiet.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK/ILLUSTRASJONSBILDE

Forsker: – Involver politiet tidlig

Digital vold kan innebære trusler og hets, men også kontroll og overvåkning, forklarer forsker Per Moum Hellevik.

Han jobber ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Spesialfeltet hans er kjærestevold via digitale medier.

Ifølge ham er skillet mellom tradisjonell vold og digital vold svakere enn mange kanskje tror. Men digital vold er ofte ekstra komplisert å komme seg bort fra.

– Det er ikke bare å slutte å bruke mobilen eller slette alle kontoer for å komme deg vekk fra en ekspartner. Da kutter du plutselig hele det sosiale nettverket, sier Hellevik.

Det er mange metoder for å overvåke en eks, skal vi tro forskeren. Som å ta kontakt via falske profiler, eller manipulere vennene til den de vil kontrollere.

– Du som opplever en eller annen form for digital vold, bør kontakte politiet så raskt som mulig. Studien vår viser at politiet arbeider godt mot digital vold. Dessverre involveres de som regel for sent.