Bitten (73) sto 50 meter unna da Martin Luther King sa «I have a dream»

23 år gammel var Bitten Piene, nå Scott, au pair for en aksjemegler i rikmannsgården 1040 Fifth Avenue i New York City. En av naboene var gamle fru Guggenheim, en annen var forsvarsminister. Senere skulle Jackie Kennedy flytte inn i gården, etter at John F. Kennedy ble skutt tre måneder senere.

Bitten arbeider som kommunelege i Tydal. I dag har hun pyntet legekontoret, på dagen 50 år siden den berømte talen på trappen til Lincoln-monumentet i Washington. Kake blir det også.

– Vi må jo markere dagen, sier hun.

Vanket med sorte i New Yorks uteliv

Bitten var som ungdommer flest glad i musikk og i å danse. I New York oppsøkte hun steder som Peppermint Lounge – ”Home of the twist”, og Palladium, som hadde de beste latinamerikanske bandene.

– I Harlem gikk jeg på den legendariske jazzklubben Birdland. Der så jeg Dinah Washington på scenen. Vi gikk også på ”Amateur Night” på Appollo Theater i Harlem.

Bitten følte at hun hadde mer til felles med sorte ungdommer enn hvite.

– De svarte jentene liknet mest på venninnene mine hjemme i Trondheim.

– I New York var både hvite og svarte velkomne over alt, forteller hun i dag. Men det gjaldt ikke over alt.

Les og hør Bitten Scotts egen fortelling om opplevelsene i USA i 1963 i NRK P1s serie "Postkort fra Livet" fra 2009.

Fryktelig mye diskriminering

I løpet av Amerika-oppholdet haiket hun rundt omkring i hele USA. Også i sørstatene, hvor hvite og svarte ikke kunne omgås fritt.

– Da jeg kom til sørstatene forsto jeg ikke hvorfor det var strender for hvite og strender for svarte.

– Jeg så fryktelig mye diskriminering. Det var noe jeg syntes var helt forferdelig.

Skudd mot bussen

– Så kom Martin Luther King med sine ikkevoldelige demonstrasjoner. Da de skulle lage denne store demonstrasjonen vill jeg være med på det.

På bussturen mot Washington løsnet noen et skudd mot bussen. Rett sør for Philadelphia smalt det plutselig.

– Kula gikk inn vinduet rett bak plassen til bussføreren.

– Ble dere ikke redde?

– Vi spøkte det bort med at det måtte vøre en elendig skytter. Vi stoppet ikke for å sjekke, men bare kjørte videre.

Washington: 28. august 1963

Da de kom fram til Washington var det møtt fram over 200.000 mennesker på den store borgerrettsdemonstrasjonen. Bitten og vennene hennes fikk plass i skyggen av noen trær, helt oppe til venstre for podiet på trappene til Lincoln-monumentet.

– Det var veldig mange taler, flere av dem av berømte filmstjerner, som Marlon Brando.

– Mahalia Jackson sang, og folkgruppa Peter, Paul and Mary. Mange borgerrettsaktivister holdt taler.

Bitten forteller videre at stemningen var euforisk. Men det var svært varmt, og arrangementet trakk ut i mange timer.

– King kom helt på slutten. Da hadde arrangementet vart i mange timer allerede.

Hørte alt, men forsto ikke viktigheten

Martin Luther King talte i 17 minutter. Talen til Martin Luther King er regnet som selve vendepunktet i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Den regnes som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler gjennom tidene.

«I have a dream» er en tale som bygger på flere tidligere taler, og ble opprinnelig kalt «Normalcy, Never Again». Deler av en annen tale «Normalcy Speech», endte også opp i det endelige utkastet.

Da gospelsangerinnen Mahalia Jackson ropte til han ”Tell them about ur dream”, gikk han over til sin forkynnelse hvor han skilte sine punkter med ordene «I have a dream».

Åtte ganger gjentok han disse ordene. Bitten fikk med seg ordene, men ikke den fulle betydningen.

– Jeg hørte alt King sa. Talen gikk rett til hjertet mitt. Og vi klappet. Men vi forsto ikke at det var en historisk tale der og da. Det kom etterpå.

Hele Martin Luther Kings tale «I have a dream» kan du lese her:

– Det var litt perler for svin.

Bitten Scott har først i ettertid skjønt hvor stort det egentlig var, det hun var vitne til.

– Senere har jeg forstått hvor flott den talen egentlig var, hvor innsiktsfull den var, og ikke minst hvor sannspådd den var.

– Drømmen hans gikk på mange måter i oppfyllelse. Nå har de en svart president.

– Det var det ingen som tenkte på i 1963.