Berit (35) holdt på å dø da hun mistet nesten fem liter blod under fødselen

Berit Sæther rakk bare å se den ene tvillingen bli tatt ut under et planlagt keisersnitt. Så ble alt svart.

Berit Sæther

Berit Sæther har funnet fram fotoalbumene som inneholder bilder fra tida på sykehus.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Det er torsdag, kalenderen viser 27. mars 2014. Klokken er 07.20 og tvillingene Emma og Henrik kommer til verden.

Det er også den dagen de nesten mister mammaen sin.

Etter flere småblødninger er det besluttet keisersnitt i uke 30, ti uker før termin. Men keisersnittet går ikke helt som planlagt, for Berit mister hele 4,8 liter blod.

Et voksent menneske har normalt rundt fem liter blod i kroppen.

En foss av blod

– Jeg husker jo at Emma blir tatt ut og jeg får se Emma. Så begynner jeg å bli kvalm og så begynner det å svartne, forteller Sæther. Hun registrerer at det blir aktivitet i operasjonsstua og hører noen si "vi må ha assistanse".

– Det var jo som en åpen foss ut fra magen min av blod, sier tvillingmammaen.

Berit mister bevisstheten og de hvit- og grønnkledde jobber for å berge livet hennes. De finner ut at morkaka og livmora har vokst sammen, og morkaka slipper ikke.

Åtte poser med blod må til for å erstatte blodtapet mens kirurgene gjør sitt.

Siv-Tonje Selboe

Noen tåler godt å blø opptil en liter uten at de blir spesielt dårlig av det, men grensen for det alle takler er 500 ml, sier assisterende seksjonsleder og jordmor ved St. Olavs hospital, Siv-Tonje Selboe.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Vanlig å miste en halv liter blod

Siv-Tonje Selboe er jordmor og assisterende seksjonsleder ved Føde barsel øst ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Selboe forteller at det heldigvis er svært sjelden at noen mister så mye blod som Berit gjør denne dagen. Det normale er opptil en halv liter blod.

– Det tåler de aller fleste veldig godt, men når det begynner å bli over det, så ser vi på det som en alvorlig blødning, sier Selboe.

Blodpose (Illustrasjonsfoto)

Hver dag reddes liv på grunn av bloddonasjoner, men fortsatt er ikke tilgangen til friskt og livsnødvendig blod god nok, skriver FN. Blodgiverdagen 14. juni skal skape bevissthet rundt behovet for blod og anerkjenne det viktige bidraget fra blodgivere.

Foto: Alexander Schulz / SCHULZ/MAXPPP/MAXPPP TEAMSHOOT

Helt avhengig av blodoverføring

Den vanligste årsaken til blødning er at livmora ikke trekker seg sammen slik den skal etter en fødsel. Hvis de ikke klarer å stoppe blødningen på fødestua må pasienten i ekspressfart til operasjonsavdelingen. Ved St. Olavs hospital må rundt 130 fødende i året ha blodoverføring fordi de mister mye blod.

– Av og til er det slik at det rett og slett sitter en jordmor oppi senga for å holde fast på den livmora hele turen mens vi kjører ned på operasjonsavdelingen – gjennom gangene og ned heisen, og så er det der nede blodet kommer og vi må ha blodoverføring, forteller Selboe.

På verdensbasis er blødninger etter fødsel en av de vanligste årsakene til at mødre dør.

I Norge går det som regel bra med nybakte mødre som blør mye, og det er fordi ansatte ved fødeavdelingene er opptatt av dette, men også fordi det finnes blod tilgjengelig for blodoverføring.

– Det at man har blodprodukter som vi kan få rett fra blodbanken når slike ting skjer, det er jo absolutt nødvendig, for de damene som er utsatt for slike kjempestore blødninger. De må ha blod, ellers går det ikke bra, sier Selboe.

Berit Sæther med tvillingene Henrik og Emma

Tvillingene vet lite om det mamma opplevde den dagen de kom til.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Venner har blitt blodgivere

Allerede samme ettermiddag som keisersnittet fant sted kunne Berit endelig få se og holde tvillingene sine.

– Jeg tenkte egentlig ikke så veldig mye. Jeg var bare veldig opptatt av at det gikk bra med ungene, forteller hun.

I dag er Emma og Henrik blitt fire og et halvt år. Både de og mamma er helt friske og når NRK møter dem raser tvillingene rundt på hver sin sykkel.

Hver dag reddes tusenvis av liv på grunn av bloddonasjoner. Frivillige blodgivere gir til sammen over 100 millioner enheter blod hvert år. 14. juni markeres verdens blodgiverdag, og i Norge er det behov for minst 25.000 flere givere, utover de nær 100.000 som er i dag. Helse Bergen opplyser at 251 fødende kvinner måtte ha blodoverføring på deres sykehus i fjor.

Nå har også Berit Sæther en plan om å bli blodgiver.

– Hadde jeg ikke fått så raskt og mye tilgang på blod, så hadde ikke legene klart å stabilisere meg. Jeg har faktisk flere venner som har begynt å gi blod etter det som skjedde med meg.