Beiter så hardt at det vises fra verdensrommet

Det ser ut til å bli et rekordår for lemen i fjellet i Sør- og Midt-Norge. Og i toppårene kan aktiviteten deres sees fra verdensrommet, ifølge forskerne.

Lemen

Mye tyder på at 2018 blir et rekordår for lemen NINA-forsker Nina E.Eide og Kine Gotfredsen tok disse filmklippene i fjellet allerede i mars.

Reveforsker Nina E. Eide vil finne ut hva som trekker fjellreven til hyttefeltene.

Nina E. Eide håper folk registrerer observasjoner av lemen når de er ute på tur i fjellet.

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

2018 ser altså ut til å bli et nytt rekordår for lemen i Norge, spesielt sør i landet.

– Vi har allerede fått meldinger om mange observasjoner. Vi har også selv sett mye lemen og lemenspor på snøen, så alt tyder på rekordår i store deler av Norge fra Nord-Trøndelag og sørover, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning Nina E. Eide.

Forskerne advarer likevel mot at i enkelte fjellområder kan toppen allerede være på vei.

– Dårlig tegn

– Når vi ser mer enn 20 spor etter lemen per kilometer, så er det trolig et dårlig tegn. Det kan tyde på at det allerede er for mange lemen under snøen, slik at de må søke seg ut til nye områder. Det er ikke er ikke så helt lett når snøen ligger dyp og andre dyr leter etter mat i fjellet, opplyser hun. Dermed frykter forskerne at bestanden kan kollapse.

Ifølge forskning.no reguleres lemenbestandene av hvor mye mat de har, altså mose og gress. I tillegg liker de kalde og snørike vintre, fordi de kan yngle under snøen.

I 2011 var det et skikkelig toppår for lemen i Norge, mens det siden har vært mer lokale svingninger i bestanden. Flere andre arter er også avhengige av smågnagerne for å få fram egne unger.

– Overvåkingsprogrammet for fjellrev viser at fjellreven ikke yngler når det er lite mus og lemen. Uten regelmessige lemenår står fjellreven i fare for å forsvinne, forteller Eide.

Video Illsint lemen

Denne illsinte lille krabaten ble filmet i det siste toppåret for lemen, 2011.

Får flere unger

Andre arter, som snøugle, fjelljo og fjellvåk, yngler i likhet med fjellreven kun når det er smågnagerår og kan lide samme skjebne. Også snømus, røyskatt, rødrev og mange rovfugler blir påvirket. Disse får alle flere kull og flere unger i år med mange smågnagere.

Også planter blir påvirket av svingningene i lemenbestanden. Den betydelige beitingen og gjødslingen i fjellet påvirker trolig utformingen av vegetasjonen og artsmangfoldet i fjellet, mener forskerne ved Norsk institutt for naturforskning.

Ifølge forskerne beiter lemen så hardt på vegetasjonen at det synes fra verdensrommet. Toppåret i 2011, kunne nemlig dokumenteres på satellittbilder.

Åpner landskapet

– Det kan se ut til at lemenene åpner landskapet, holder busker nede og gjødsler jorden, sier Nina E. Eide.

Nå ønsker hun og de andre forskerne å få tilbakemeldinger fra folk når de ser lemen i fjellet på artsobservasjoner.no.

– Slike data kan ha enorm verdi for forskningen, dersom det kommer inn nok observasjoner spredt i tid og rom, mener Nina E. Eide.