Normal

Arkeologer gravde fram svært sjeldne vikingfunn

Arkeologer ved NTNU Vitenskapsmuseet har gjort funn av blant annet et uvanlig vikinghus ved ny E6 i Trøndelag. – Trolig skjuler det seg også flere spennende funn i samme område, sier arkeolog.

fant sjeldent funn

Hella med små skålgroper dukker fram på en av utgravningas første dager.

Foto: Silje E. Fretheim / NTNU Vitenskapsmuseet

Hustuftene til et vikinghus er blitt avdekket under de arkeologiske undersøkelsene som gjennomføres i forbindelse med Nye Veiers utbygging av ny E6 sør for Trondheim.

Merete Moe Henriksen

Merete Moe Henriksen, Arkeolog/prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Årsaken til at funnet beskrives som svært sjeldent, er at arkeologer vanligvis finner spor etter hus som er eldre enn vikingtiden, hvor tak og vegger har vært båret oppe av jordgravde stolper. Men denne gangen er det avdekket spor etter en laftet bygning.

Hustufta fra Melhus er på cirka 6 ganger 6,5 meter, og kan ha vært i bruk på 1000-tallet e.Kr.

– Det er veldig spennende å kunne få være med på noe slikt. Hustufter fra denne tidsperioden er det ikke ofte vi kommer over, særlig på landsbygda, sier Merete Moe Henriksen, prosjektleder og arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.

fant svært uvanlig funn

Her kan man se sporene etter det 6 ganger 6,5 meter store laftehuset, med stiplalinje langs veggpartiene. Dørhella med de små skålgropene ligger ved nederste hjørne til venstre, der hjørnesyllsteinen ser ut til å ha blitt fjernet. De andre skorsteinene ligger på plass.

Foto: Raymond Sauvage / NTNU Vitenskapsmuseet

Svært sjeldent

Ifølge Norarks hjemmeside regnes dette området i Melhus som et område med høy tetthet av kulturminner fra både forhistorisk og nyere tid.

fant et sjeldent funn

Nærbilde av «fingergropene» på en steinhelle som ifølge arkeologene ser ut til å ha blitt gjenbrukt som dørhelle.

Foto: Silje E. Fretheim / NTNU Vitenskapsmuseet

I jernalderen flyttet jordbruksbosettingen rundt i landskapet, men fra cirka 600 e.Kr. – i perioden før vikingtid – bodde folk ofte på samme område over lengre tid.

– Det gjør at vikingtidens bosetting ofte ligger på tunene til dagens gårder, og disse områdene undersøkes sjelden av arkeologer, sier Henriksen.

Arkeologene er usikre på hvilken funksjon bygningen har hatt, og skal grave videre for å se om det er flere bygninger der eller om det er enda eldre bosettingsspor på stedet.

fant sjeldent funn

Funn fra gulvområdet i huset. Et godt brukt bryne og en sirkulær, flat stein med hull.

Foto: Silje E. Fretheim / NTNU Vitenskapsmuseet

Det er også funnet oppsiktsvekkende spor fra bronsealderen ikke langt unna utgravingsområdet.

– Vi tror det har vært bosetting i området fra 600-tallet. Det er først i vikingtid at folk bosatte seg mer permanent i et område, sier Henriksen.

Fant nedbrent vevstue

Arkeologene har tidligere funnet 3000 år gamle graver på Sandbrauta i Melhus kommune.

Denne gangen fant de også flere gjenstander i og ved tufta, blant annet en pilspiss av jern fra vikingtid eller tidlig middelalder, og flere bryner. Utgravningene har også avdekket en hustuft som ligger rett under den omtalte hustufta, og som dermed er enda eldre. Trolig er også den fra vikingtid.

Det er også funnet rester fra et nedbrent grophus som arkeologene mener var en vevstue i vikingtiden.

– Denne vevstuen er et funn vi ble veldig glade for å finne. Flere vevlodd ble funnet der veven må ha stått, lent inn mot veggen. Funnet er unikt i Norge, sier Silje E. Fretheim, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Arkeologene skal nå grave videre for å se om det finnes enda eldre bosettingsspor på stedet.

unike funn

Her vises vevlodd fra oppstadvev som var i bruk i vikingtiden. Vevstuen skal ifølge arkeologene være nedbrent.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet