Karrieren til Ida-Marie (29) ble ødelagt på et øyeblikk – før den egentlig hadde begynt

Et kraftig lysglimt. Et høyt pang.

Sykepleierstudent Ida-Marie Laxaa hadde akkurat undersøkt en pasient, og skulle bare lade ultralydapparatet hun hadde brukt.

Brått hadde hun en avkuttet ledningsstump i hånda, svart av sot opp til albuen og i sjokk.

Hva var det nettopp som hadde skjedd?

Fra jobb til innleggelse

Ingen pasienter var i nærheten da det smalt denne sommerfredagen i 2019. Laxaa hadde sin siste dag i sommerjobb på St. Olavs hospital. Straks skulle hun ta fatt på sitt tredje og siste år på utdanningen før hun for alvor kunne starte på sykepleierkarrieren.

Slik ble det ikke.

I stedet for å dra hjem for helga, måtte Laxaa hastes til akutten. Iført sykepleieruniformen ble hun plassert i en sykeseng og grundig undersøkt. Legene fryktet for hjertet hennes etter det kraftige strømstøtet.

Etter et døgn i observasjon, kom konklusjonen om at hjertet heldigvis var i orden. Laxaa var lettet og klar for å dra hjem. Men hun rakk ikke å komme seg ut av sykehuset før det holdt på å svartnet for henne. En ubehagelig prikking i hånda hadde blitt til uutholdelige smerter. Som tannpine i hånda, forklarer Laxaa.

– Jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

Beskjeden om at hun måtte hasteopereres slo ned som et lyn.

Inn på operasjonsstua. Full narkose. Alt for å unngå at nerven ble fullstendig ødelagt.

Trolig store mørketall

Hvert år er over 20.000 nordmenn utsatt for arbeidsulykker, ifølge offisiell statistikk.

SSB publiserte i forrige uke tallene for 2020.

– Det reelle antallet arbeidsskader er trolig langt høyere, sier Stig Winge, seniorrådgiver i avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) ligger antallet trolig nærmere 100.000 årlige arbeidsulykker. Dette inkluderer også skader uten fravær.

Én næring topper statistikken. 4700 av de innrapporterte ulykkene i fjor skjedde innenfor helse- og sosialtjenester.

Når vi ser på hvilke typer ulykker innenfor helse- og sosialtjenester, er det klart færrest av ulykkestypen elektrisk spenning, som Ida-Marie Laxaa opplevde. 15 i 2020 og 13 i 2019.

Hun synes det er absurd å tenke på hvor uheldig hun var.

– Det gjør det vanskelig å akseptere at skaden skjedde meg, og de følgene ulykken har fått. Vi omgir oss med elektriske apparater hele tiden, på jobb og privat. Det er nok større sjans å vinne vikinglotto enn å bli utsatt for et strømstøt som sykepleierstudent som fratar deg arbeidsevnen.

Kort tid etter operasjonen, forsøkte hun å starte på studiet med resten av medstudentene. Hun holdt ut i to uker. De intense smertene gjorde henne trøtt og desperat på samme tid.

Gråter når hun fyller inn meldekort

Hun klarte å fullføre utdanningen i juni i år. Smertene gjorde det siste studieåret vanskelig både fysisk og mentalt. Uvissheten om hun i det hele tatt blir i stand til å jobbe, ødela det meste av motivasjon.

– Jeg hadde sett for meg å jobbe på en travel sengepost med prosedyrer og høyt tempo. Det har jeg innsett at jeg ikke klarer. Jeg har ikke nubbsjans.

Hun forsøkte seg i en 100 prosent-stilling som student i fjor sommer.

– Det gikk ikke. Jeg prøvde meg i en 60 prosent stilling. Det gikk ikke. Nå er jeg tilkalling. Det går – så vidt.

Smertene er like intense i dag, over to år etter ulykken. Hun har fått behandling ved smertesenteret på St. Olav, og går fortsatt på faste medisiner.

Tidligere gikk hun i terapi for strømangst, hvor hun blant annet måtte eksponeres ved å sette støpsler inn og av stikkontakter.

Hun har fått innvilget arbeidsavklaringspenger fra Nav.

– Når jeg fyller inn meldekort har tårene trillet. Det å få innvilget arbeidsavklaringspenger før du har startet i jobb, som du så for deg å klare med bravur ... Det er hardt.

I tillegg til å ha vondt hver eneste dag, kjenner hun på en konstant blanding av dårlig samvittighet, sorg og skam.

Blir møtt med fordommene hun selv hadde før

Dårlig samvittighet for ikke å strekke til.

Skam for å stå utenfor arbeidslivet.

Sorg for ikke kunne jobbe med det hun hadde drømt om og gledet seg til.

– Jeg kan ha dager som er bra. Men mange dager er mørke.

Hun har fått kommentarer fra folk om at det jo er deilig å gå hjemme. De aner ikke hva de snakker om, sier 29-åringen.

– Jeg misunner virkelig alle som går på jobb og føler de har det bra på jobb, sier Laxaa.

Hun kommer aldri til å ta en jobb for gitt. I tillegg har hun kvittet seg med en fordom hun hadde mot «folk som klager over smerter».

– Er det så farlig da? Er det ikke bare å ta seg sammen? Slik tenkte jeg nok før. Jeg har møtt meg selv i døra veldig mange ganger de siste to årene. Det er ikke bare å ta seg sammen, konstaterer Laxaa.

Har fortsatt et fremtidshåp

For Ida-Marie Laxaa er det viktig å understreke at hun ikke bærer nag overfor St. Olavs hospital, sykehuset hun jobbet ved da det smalt.

Tvert imot er hun takknemlig for hvordan arbeidsgiveren håndterte ulykken.

– St. Olav gjorde alt riktig, og har ivaretatt meg bra. Ulykken kunne skjedd hvor som helst, sier Laxaa.

Arbeidsulykken ble gransket. I tillegg ble alle ultralydapparater sjekket eller byttet ut. Det bekrefter St. Olavs hospital til NRK.

29-åringen har fortsatt håp for en fremtid i arbeidslivet.

– Fremtidshåpet mitt er at jeg skal bli smertefri og ha overskudd til venner, familie og jobb. Det høyeste ønsket er 100 prosent jobb, men det tør jeg ikke håpe på. Da blir det mørkt, rett og slett.