Åpne kontorlandskap øker risikoen for sjukemeldinger

Rundt 4 av 10 nordmenn jobber på kontor. Og stadig flere sitter i en eller annen form for åpent kontorlandskap.

Noen får utdelt hodetelefoner. Andre får lyddempende vegger som skrus fast til pulten eller henger fra taket. Felles for dem er at de ikke har vegger rundt seg og ei dør som kan lukkes.

Men hvor bra er det egentlig for helsa?

– Åpent kontorlandskap med fast plass er forbundet med høyere sannsynlighet for egenmeldt sjukefravær sammenligna med de som sitter på enekontor, sier forsker Randi Hovden Borge.

Hun jobber som forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Sjuk og trygda

Etter at de hadde sjekka og justert for alder, kjønn og utdanningsnivå var det 20 prosent forskjell på hvor sannsynlig det var at folk hadde egenmeldt sjukefravær fra kontorlandskapet og enekontoret.

Tidligere har kollegaene hennes funnet ut at risikoen for å bli sjukemeldt av legen, og uføretrygda, også går opp når veggene i kontoret er borte.

– Betyr det at folk oftere blir sjukemeldt når de sitter på i åpent kontorlandskap?

– Ja, det er det vår studie tyder på, og det er altså det mye annen internasjonal forskning peker i retning av.

Konsentrasjon

Unni Soltun Andreassen stipendiat ved NTNU i Trondheim har tilbrakt de siste tre åra i åpent kontorlandskap. Hun synes det har funka dårlig.

– Jeg sitter og skal konsentrere meg om ting som kan være vanskelige å forstå. Jeg skal sitte og utvikle egne tanker rundt datamaterialet mitt.

Hun synes også at det er vanskelig ikke å kikke opp når noen går forbi, skal snakke med andre på kontoret eller rydder inn i oppvaskmaskinen.

– Man føler seg litt som en surikat, sjøl om en har lyst til å konsentrere seg.

Fordelene som forsvant

Du tenker kanskje at det må finnes noen fordeler med åpent landskap sia det blir stadig flere av dem.

Men Hovden Borge har ikke egentlig funnet det i forskninga.

– Om man ser på utfall knytta til helse og arbeidsmiljø er åpent kontorlandskap stort sett knyttet til mindre gunstige utfall sammenligna med enekontor.

Du får heller ikke bedre kontakt med kollegaene dine, sjøl om noen trur det.

– Der er det jo mye forskning som egentlig tyder på det motsatte, sier Hovden Borge.

Mindre sosialt

Ifølge en studie hvor to store selskaper flytta de ansatte fra egne kontorer til åpne landskap blei kommunikasjonen ansikt til ansikt kutta med 70 prosent. I stedet blei mer av kommunikasjonen digital.

– Det er jo kanskje ikke når man sitter i et stort åpent rom at man har mest lyst til å ha de gode samtalene. Man kan være redd for å forstyrre andre også, sier forskeren.

Det har også NTNU-stipendiat Soltun Andreassen opplevd på det åpne landskapet der hun har hatt plass.

– Samarbeid og sosialisering har aldri vært dårligere enn etter at vi kom hit. For man kan ikke snakke med noen på et landskap når du veit at andre sitter og jobber med konsentrasjonsarbeid.

Litt lenger borti gangen har hun nylig flytta inn i et gruppekontor sammen med en kollega.

– Jeg trur at hvis folk hadde hatt en ordentlig kontorplass å komme til så hadde de i større grad kommet på jobb.

Enekontorenes tid er forbi

– På åpne kontorløsninger kan det gjøres mye feil. Vi har forferdelige eksempel på at de kan ha for eksempel 20–40 pulter i samme sone, i samme rom, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

Han mener det finnes mange ting som kan gjøre nye kontorer minst like gode som at folk sitter hver for seg på sitt eget kontor.

For det første må det være en god del cellekontorer, men de skal brukes på deling. De som trenger fast kontor på grunn av helsa må få det. Og inneklima og akustikken må være god.

Skjæveland mener enekontorenes tid er forbi, blant annet fordi det er så mange som er på hjemmekontor.

For å finne ut hvor mange som bruker pultene sine har selskapet hans telt antall ansatte som er på plass i både private og offentlige virksomheter.

– Det er bare halvparten som er samtidig til stede i kontoret. Da blir det en forferdelig sløsing å holde seg med så mange tomme kontorer til enhver tid.

I tillegg sier han at det er bra for naturen at det ikke blir bygd ned så store arealer bare for å gi plass til ekstra kontorer.

Hjemmekontor er ikke redninga

Men sjøl om folk oftere blir sjuke i åpent kontorlandskap, hjelper det nødvendigvis ikke at de kan jobbe hjemmefra.

– Basert på vår studie så kan vi si at hjemmekontor i hvert fall ikke fører til lavere sjukefravær blant de som sitter i åpent kontorlandskap sammenligna med enekontor, sier Randi Hovden Borge.

Hun sier at det tyder på at man må ta tak i problemene some er på jobben i stedet for å håpe at folk får det fint på hjemmekontoret.

– Det tyder hvert fall på at man ikke bør se på det å jobbe hjemmefra som en slags sånn «quick fix».

Dessverre har ikke forskeren noen løsning for åssen det åpne kontorlandskapet kan bli bedre for de som skal jobbe der.

– Nei, det vet man egentlig veldig lite om.

Kan lukke døra

Sjøl sitter Hovden Borge aleine på et eget kontor. Hun har ei dør hun kan lukke når hun trenger det.

– Jeg er veldig fornøyd med det. Jeg har jo nesten aldri hjemmekontor heller.

– Hvis du har behov for å jobbe skjermet, så kan du lukke døra, eller du kan velge å ha den åpen. I åpent kontorlandskap, så har du jo ikke den muligheten.

Men når flere og flere går bort fra enekontor har hun noen råd.

– Vi vil jo ikke implementere kontorløsninger som påvirker ansattes helse, produktivitet og trivsel. Derfor så tenker jeg at det er viktig å ha med seg arbeidsmiljøperspektivet.