Den nydelige lille babyen iført altfor stor lue i dyp søvn på et sauskinn. Hva er vel mer perfekt å ha på veggen?
Men mange nyfødte babyer har gjerne ammeutslett, røde flekker og kloremerker, og det er en del foreldre som ikke vil ha på bildet, forteller fotograf Elin Iversen.
– Jeg syns ikke det er riktig å endre på huden til nyfødte når det er slik de er skapt. De har jo ikke egne meninger om det, sier hun.
Men hvis foreldrene vil at hun skal redigere litt på bildet, så gjør hun også det i studioet i Trondheim.
Bildet til høyre er et eksempel på hvordan det blir når bleiemerker og røde flekker er fjernet.
Foto: Elin Iversen– Samfunnet har blitt litt sånn at kan det fikses, så gjør vi det, sier Iversen.
– Signal om at de ikke er bra nok
Medieforsker ved NTNU, Thomas Wold, sier det er stor etisk forskjell på å gjøre fototekniske grep, som å endre på kontrast, lys og farge, og på å redigere barnet.
– Grensa går vel på å endre ting på selve babyen, mener han.
Han har blant annet holdt foredrag for litt eldre barn om retusjering av bilder.
– De ble litt fornærma da jeg snakket som retusjering av barn, og sa et tydelig «nei» da jeg spurte om det var greit at foreldrene redigerte bilder av dem.
For barna i 8 til 12-årsalderen var det et signal om at de ikke var bra nok.
Wold foreslår at man heller tar bildet en annen dag, enn å redigere bort kloremerker og utslett.
– Naturlig er det beste
Selv er Elin Iversen opptatt av opptatt av å bevare bildene så naturlig som mulig, men hun sier hun vet at det er fotografer som tenker annerledes.
Hun mener det viktigste er at foreldrene blir godt informert.
– Jeg har inntrykk av at en del tror det er et glansbilde som kommer ut i andre enden når jeg krykker på knappen på kameraet, så du må være veldig obs på å forklare prosessen til foreldre for at de ikke skal bli overrasket når de ser bildet.
