Vil ha mer kjærlighet i barnevernet

– Å bli omtalt som en «sak» er helt grusomt. Det er som om jeg ikke er et menneske, sier Harald (20).

Han var fem år ha han møtte barnevernet for første gang. I ti år etter det bodde han hjemme, før han flyttet til en institusjon i Rogaland.

Han er på vei for å holde foredrag for en gruppe psykologer, lærere og helsefagarbeidere sammen med Forandringsfabrikken. Han vil fortelle dem at hvilke ord de velger å bruke er utrolig viktig for at barn skal føle seg normale og likeverdige.

– Du vet den låten «Styggen på ryggen» med OnklP og de fjerne slektningene? Hver gang jeg holder et sånt foredrag føler jeg at jeg slår styggen på ryggen. Det er deilig å kunne ta igjen og føle at jeg er til nytte, sier han.

Han presiserer at det er den kjipe delen av historien sin han «tar igjen på», ikke barnevernet.

– Roten til alle misforståelser

– Ungdommene vi snakker med sier at hjelpesystemet bruker for mange vanskelige ord og ord som lager avstand, sier Marit Sanner som er leder for Forandringsfabrikken i Oslo.

Tidligere i høst bestemte regjeringen at de vil fortsette arbeidet med å fornye barnevernloven, og har blant annet åpnet for å forbedre språket i hele loven.

Forandringsfabrikken hjelper barn og unge med å fortelle fagfolk hvordan de opplever kontakten med barnevern, psykisk helsevern eller kriminalomsorgen. De kommer til å kjempe hardt for å få inn de endringene ungdommene vil ha i loven. Ungdommene som bidrar til å opplyse fagfolkene, kalles «BarnevernsProffer»

Noen konkrete eksempler på det de unge ønsker å endre i den nye lovteksten er ordene: «adferd», «saksbehandler», «bruker» og «fosterhjem».

– Vi føler oss allerede unormale som har kontakt med barnevernet, så de burde bruke ord som gjør at vi føler oss normale. Det finnes nesten alltid et vanlig ord som kan erstatte de fancy og vanskelige ordene de bruker, sier Harald.

Han mener språket er kilden til mange misforståelser og problemer i barnevernet.

– Siden jeg ikke skjønte hva de mente, følte jeg at de møtte meg fra en posisjon over meg. Etter noen år begynner man å tro at det er sånn det er. Jeg antar fortsatt at folk tror det verste om meg, selv om jeg vet at det ikke er sånn.

Han tror ikke at de voksne mente å få ham til å føle seg som «et ugress i samfunnet».

– Men følelsen man får når man snakker med dem er at man ikke er like mye verdt.

Vil lære voksne å snakke med barn

«Marianne» er også en av ungdommene som reiser rundt og snakker med sosionomer og barnevernsansatte om sine opplevelser. Hun håper fagfolkene blir flinkere til å spørre barna om hvordan de egentlig har det.

Da hun var 11 år, opplevde hun et tillitsbrudd med saksbehandleren sin. «Marianne» betrodde seg til henne om forholdene i hjemmet, men så gikk saksbehandlere og fortalte alt hun hadde sagt til fosterforeldrene.

Når trønderen i dag forteller historien sin til fagfolk, reagerer de med sjokk.

– Selv om de blir overrasket over det jeg forteller, og sier at det ikke er, eller skal være sånn i dag, håper jeg historien får dem til å tenke over hvordan de snakker med barna, sier hun. Av hensyn til fosterforeldrene vil hun verken ha navnet sitt eller bildet i artikkelen.

– Jeg håper det jeg forteller gjør at fagfolkene tenker enda mer på hvordan de skal få barna til å snakke sant, og hvordan de skal ta fatt i det de unge forteller, sier hun.

– Mye å hente

En viktig dimensjon i den nye barnevernloven er at det skal bli lagt mye større vekt på hva barnet selv sier. Men det er fortsatt mye å hente, mener seniorrådgiver Lars Mostad i barnevernstjenesten i Trondheim.

– Der har vi mye ugjort, for kommunikasjonen har ofte gått mellom voksne uten å ha en gjennomgående samtale med barnet.

I Trondheim jobber de nå spesielt med å innføre «Barnesamtalen», der målet er at saksbehandlerne skal lære seg å snakke annerledes med barn.

– Det tror jeg vil bedre ungenes opplevelse av barnevernet framover, sier han.

Formalitet og kjærlighet

En annen ting mange av de unge etterlyser, er kjærlighet. En ekte varme fra saksbehandlerne, slik at det blir lettere å stole på de voksne.

– De vil at vi skal gi fagfolk lov til å gi kjærlighet, at vi må gi fagfolk lov til å bry seg, sier Sanner i Forandringsfabrikken.

Sanner tror mange barnevernsansatte føler at det er på høy tid at de får en formell plikt, eller rett til å vise kjærlighet,. Hun tror også at en del syns det er nødvendig med litt profesjonell avstand for å gjøre jobben.

I mange tilfeller er det ikke den «kalde profesjonaliteten» så lett å komme bort fra, tror Mostad i Trondheim

– Generelt vil jeg si at barnevern i kommunal regi er preget av en veldig stor grad av lovregulering og byråkrati som skal sikre barna tjenester og rettssikkerhet, sier han.

I Trondheim har kommunen prøvd å løse dette ved å dele oppgaven i to. Der er en person saksbehandler og ordner alle formalitetene som skal sørge for at barna får tjenesten de har rett på og sikrer rettssikkerheten deres.

– Så har vi egne oppfølgere med samme utdanning som følger opp barna i fosterhjemmene. Der er det mye mer rom for omsorg, kjærlighet og alle de andre gode begrepene vi kan komme på, sier Mostad

– Språkendringer funker

De tidligere barnevernsbarna foreslår blant annet at «kjærlighet» må komme i tillegg til «omsorg», «kontaktperson» erstatter «saksbehandler», at samlebegrepet «adferd» blir kutta helt ut og erstattet med det konkrete «problemet», og helst at de voksne i stedet snakker om det som er bak denne adferden.

– Ordet «fosterhjem» må også erstattes. Få barn vet hva det betyr og tror det kommer fra «foster» i magen, sier Sanner.

Mostad syns det har stor betydning hvilke ord man bruker i språket.

– Ja, absolutt, det er helt klart! Et konkret bevis på det er at vi har sluttet å bruke ordet «tilsynsfører» i fosterhjemsordninga. De eneste andre som hadde tilsynsfører var jo kriminelle, påpeker han.

Han mener Forandringsfabrikken og de unge som er gjør en veldig viktig jobb for å gi barn og voksne bedre måter å samarbeide.

• Her kan du se mer om barnevernsproffene i Dagsrevyen

Han sier at det viktigste hjelpemiddelet sosionomer har, er seg selv.

– Man er fullt i stand til å vise varme og omtanke for sine klienter, og det er ingen tvil om at fagfolkene i barnevernet blir glad i ungene. Men det er kanskje mye følelser og omsorg som ikke blir uttrykt med ord, sier han.

Når det gjelder å få ordet kjærlighet inn i selve barnevernsloven, er han likevel litt skeptisk.

– Loven er skrevet av jurister, så jeg tror det skal mye til for en jurist å bruke ordet kjærlighet i en lovtekst, sier han.

Her kan du høre et intervju med Marit Sanner imellom himmel og jord i NRK P1.

Les også:

• Rekordmange barn i fosterhjem

• Fosterhjem reddet Stine

• – Skjønner ikke hva jeg selv sier