– Det er gledelig å se at Norge tar et skritt for å verne sårbar natur. Men dette er et babyskritt i forhold til hva som trengs for å verne 10 prosent av våre havområder innen neste år. Det har Norge forpliktet seg til gjennom konvensjonen for biologisk mangfold, sier Halvard Raavand, politisk rådgiver i Greenpeace
Området som Miljødirektoratet nå har foreslått å verne, er på 3045 kvadratkilometer.
Lopphavet har en rekke ulike naturtyper under vann, med sterke strømmer og flere korallrev. I Stjernsundet ligger det største korallrevet som er funnet på en fjordterskel i Norge.
Store deler av dypvannskorallrevene i Norge, kanskje så mye som halvparten, er allerede skadet eller ødelagt. Hovedårsaken er tråling på bunnen.
Stor økning
Sju mindre havområder i Norge er vernet fra før, og det store området i Vest-Finnmark vil øke den norske verneandelen svært mye.
Altfor mye, mener ordfører Eva Husby i Hasvik, som er den kommunen som blir mest berørt av vernet.
– Vi er positive til at man verner korallrevene, det er helt flott. Men vi kan ikke skjønne at det er nødvendig å verne 3000 kvadratkilometer. Derfor foreslår vi som et kompromiss at man verner 1500 kvadratkilometer. Vi synes jo det også er mye, sier Husby.
Verneområdet er allerede redusert en del i forhold til det første forslaget. Betydelige fjordområder er tatt ut for sikre at havner kan utvides og at oppdrettsnæringa kan få mer plass i framtida.
Husby synes likevel ikke det er godt nok å sikre de bransjene som i dag holder til i Hasvik.
– Vernet gjelder jo i 200 år. Vi vet ikke hva som blir av næringsaktivitet i de kommende 100 år, sier Husby.
Ordfører Eva Husby er redd folk i Vest-Finnmark blir hindret i å utvikle nye næringer hvis havet blir vernet.
Foto: Knut-Sverre Horn– Et vern kan blant annet være forbud mot kommersiell tang- og tarehøsting. Det vet vi er en framtidsnæring. Vi vet også at områdene rundt Sørøya er godt egnet til oppdrett.
Også vindmøller til havs vil i utgangspunktet være forbudt, men der kan det gis dispensasjon.
– Men vi vet at hvis man får bygge enklere uten å søke disp, så blir det plassert et annet sted, sier Husby.
Hun møtte klima- og miljøminister Ola Elvestuen dagen etter at han fikk oversendt anbefalingen fra Miljødirektoratet, og ble lovet at de skulle ha en dialog underveis.
Usikker framtid
Greenpeace mener vern av havområder vil være bra for Kyst-Norge. Selv om Lopphavet vernes, kan fisket foregå som før, med unntak av korallrevene og to referanseområder. Vernet vil bety et forbud mot større inngrep på havbunnen, som mudring, sprenging og boring.
– Den eneste måten å sikre framtidig verdiskapning i havet på, er å sikre at vi har sunne hav, sier Raavand.
– Om det marine livet får være i fred, får man bedre fiskestammer som gir bedre fangster i nærheten av marine verneområder. Man har sett mange positive lokale ringvirkninger andre steder hvor man har vernet lokale havområder.
Flere fiskarlag i nord har støttet vern av korallrevene, men ikke forbudet mot redskaper som kan skade havbunnen i to utvalgte områder.
Det største korallrevet i noen norsk fjordterskel finnes i Stjernsundet, og er nå foreslått vernet.
Foto: Havforskningsinstituttet– Jukser med tall
Greenpeace viser til at land som Storbritannia har satt som mål å verne 30 prosent av havområdene. Det er i tråd med forskernes anbefalinger.
Et vern av Lopphavet vil bringe den norske andelen opp i 5,2 prosent – hvis man kun regner med områdene innenfor territorialgrensa. Raavand mener myndighetene pynter på tallene når de ikke tar med resten av den økonomiske sonen i regnestykket.
Han mener klimaendringer, som gir forsuring av havet og bidrar til at nye arter vandrer inn, i seg selv er en grunn til å verne mer.
– Så ser vi også nye trusler mot havet. For eksempel er gruvedrift på havbunnen noe gruvenæringen ser på. I tillegg er det eventuell oljeaktivitet man bør verne mot. Det er mange trusler havet står overfor.
- Les også:
Uer og brosme på bunnen av Lopphavet, filmet da havforskerne kartla verneområdet i 2007.
Foto: Havforskningsinstituttet
