Kvenene krever handling i statsbudsjettet: – Handler om likeverd

– Jeg har klare forventninger til at regjeringen nå investerer i det kvenske, sier leder for Norske kveners forbund Kristin Mellem til NRK.

Onsdag legger regjeringen frem forslaget sitt til statsbudsjett for 2026. Budsjettforslaget blir det første som lages etter at Stortinget i november i fjor behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskingspolitikken mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner på 1800- og 1900-tallet.

Rapporten resulterte i at Stortinget ba om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken – og i 17 konkrete tiltak om oppfølging.

Nå er forventningene høye til at tiltakene følges opp med penger over statsbudsjettet.

– Rapporten viser at kvener og skogfinner ble særlig hardt rammet av fornorskningen. Det er en tankevekker at nettopp disse to gruppene har så få midler til rådighet, sier Mellem.

Hun ønsker seg at Norge skal se alle de nasjonale minoritetene som ressurser, og at det gjenspeiles i budsjettet. Forskjellen i økonomiske bevilgninger blir ekstra tydelig mellom det samiske og kvenske, mener Mellem.

– Vi bebor de samme områdene, og veldig mange av oss er både samisk og kvensk, sier hun, og legger til:

– Dette handler om naboskap og å kunne ha gode relasjoner. Da er likeverd veldig viktig, at man skal ha like muligheter. Og det handler om økonomiske midler.

– Kunnskapsmangel kan føre til fortsatt fornorskning

– Det nytter ikke å vedta gode intensjoner hvis ikke tiltakene blir gjennomført, sier Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie på UiT Norges arktiske universitet.

Og for å få til dét, kreves det penger, forklarer han.

I tillegg til å være forsker, var Zachariassen også medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Blant det som bør være å finne i budsjettforslaget på onsdag, er oppstartsmidler til et kompetansesenter for fornorskningspolitikk og urett, mener Zachariassen. Utredning av et slikt senter er blant tiltakene Stortinget vedtok i fjor.

Zachariassen regner også med midler til språkarbeid, og til å styrke offentlige ansattes kompetanse om samisk, kvensk og skogfinsk.

Forskeren peker på at kommisjonen avdekket stor kompetansemangel i det offentlige.

– I noen tilfeller fører mangel på kunnskap til fortsatt fornorskning, sier han.

Kommisjonen avdekket at det var et betydelig implementeringsgap, altså at vedtatt politikk ikke blir gjennomført. En årsak til det er manglende kunnskap, forklarer Zachariassen, og trekker frem at kommisjonen mottok mange fortellinger som illustrere dette i forbindelse med arbeidet sitt.

– Den klassiske fortellingen er at foreldrene må kjempe om rettigheter til språkopplæring i skolen, som er godt ivaretatt i lovverket, men som ikke blir fulgt opp i praksis rundt i lokalsamfunnene.

Ønsker arenaer for generasjonsmøter

Mellem i Norske kveners forbund erkjenner at det vil være et langvarig arbeid å rette opp etter fornorskningsprosessen, som foregikk over mange generasjoner.

– Det trengs strukturelle endringer, og samtidig trenger vi strakstiltak. Det håper vi regjeringen forstår, sier hun.

Hun peker på styrking og utbygging av språk- og kultursentrene som et viktig tiltak.

– Det er vår desentraliserte mulighet til å få opp kompetansen om det kvenske språket, sier Mellem, og legger til:

– Nå haster det å få på plass muligheter for å bringe sammen eldre og yngre folk før vi mister våre siste naturlige språkbrukere.

Mellem mener også at det trengs penger til å styrke Kvensk institutt og utdanning av kvensklærere.

– Fornorskningen var et statlig styrt havari, hvor man aktivt forsøkte å senke kulturene og språkene. Kvensk institutt er redningsskøyte, og må få tilstrekkelig med midler til å utføre sitt arbeid. De opplever et stort trykk, og trenger flere ansatte. De har også et nasjonalt ansvar, da må de settes i stand til å være tilgjengelig flere steder.

Hilde Skanke, daglig leder for Kvensk institutt, tror imidlertid at de først om et par år vil se de store resultatene i statsbudsjettet.

– Men jeg har jo en forventning om at vi i år kan se en viss økning i midler til kvensk språk og kultur, og for instituttet. Det trenger vi for å kunne møte og jobbe med vedtakene som Stortinget har gjort.

– Er det andre forventninger nå, etter behandlingen av rapporten, enn det var for noen år siden?

– Ja, det er klart. Nå er man jo faktisk bundet opp en tiltaksliste i Stortingets vedtak, som vi aldri før har hatt for kvenene.

Med økte bevilgninger håper Skanke at instituttet skal kunne fortsette arbeidet med å utvikle den kvenske ordboken på nett.

– Det har vi ikke hatt ressursene til å ansette folk for å jobbe med.

– Vil sjele til vedtakene

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Agnete Masternes Hanssen (Ap) sier til NRK at hun ikke vil kommentere statsbudsjettet før det er lagt frem 15. oktober.

– Men vi vil sjele til anmodningsvedtaken i Stortinget, og vi vil ha Stortinget med på oppfølgingen av dem, sier hun.

Hanssen understreker at forsoningsarbeidet ikke avgjøres av enkeltbudsjetter, men av målrettet innsats over mange år.

– Det er noe vi håper at stortingsflertallet ønsker å løfte også i årene som kommer.

Hanssen understreker at regjeringen allerede har gjort en rekke grep for å gi både Kvensk institutt og andre institusjoner rammevilkår til å kunne drive arbeidet sitt.

– Samtidig vet vi at fornorskningsprosessene har tatt så ekstremt mye mer fra språket og kulturen enn det vi har klart å gjenopprette. Derfor vil arbeidet med å styrke det kvenske være viktig også fremover, sier hun.