Plastsøppel fra oppdrett tilsvarer vekta av to hurtigruteskip – nå får de miljøhjelp

Med ny teknologi og miljøråd fra Bellona skal oppdrettsbransjen minske sitt eget plastavfall.

Oppdrett og miljøvernorganinsasjon samarbeider

Bellona og Kari Torp er fornøyd med at Grieg Seafood åpner dørene. Nå kan de sammen tette noen av kunnskapshullene når det gjelder hvor det marine plastavfallet kommer fra, hva de faktiske konsekvensene er og hvor stort omfang det har.

Foto: André Bendixen / NRK

Et vanlig syn langs store deler av norskekysten er oppdrettsmerder der mesteparten er laget av plast.

Om noen år skal plasten i merdene byttes ut, på grunn av slitasje. Det blir det søppel av.

Nå har derfor Bellona inngått et samarbeid med oppdrettsgiganten Grieg Seafood ASA. Opp mot 80 prosent av plastavfall i havet i nord kommer nemlig fra marine næringer.

– Vi jobber for å finne en løsning sammen på innsiden, for det er veldig lett å klage fra utsiden, sier seniorrådgiver innen havbruk i Bellona, Kari Torp.

Kari Torp

Seniorrådgiver hos Bellona Kari Torp, skal finne ut hvordan oppdretterne kan forbedre seg på plastfronten.

Foto: André Bendixen / NRK

29.000 tonn plastavfall årlig

Miljøvernorganisasjonen skal fungere som en dialog- og miljøpartner. De skal gå næringa nærmere etter i sømmene med mål om å minske plastforurensinga.

Norske havbruksanlegg står bak opp mot 29.000 tonn plastavfall årlig. Det tilsvarer omtrent vekta på to hurtigruteskip.

– Det som er viktig her er å kartlegge de faktiske kildene. Nå er det veldig lite informasjon om hvor lekkasjene ute i miljøet stammer fra. Da må man gå gjennom sin egen produksjon fra A til Å for å kartlegge hvor man kan ha utslipp, sier Kari Torp.

Vidar Aamo Nikolaisen Grieg Seafood Finnmark

Vidar Aamo Nikolaisen er produksjonssjef for den sjørelaterte produksjon i Grieg Seafood. Han tror at forbrukernes bevisstgjøring av plastforurensing kommer til å påvirke havbruksnæringene til å tenke enda mer på miljø i alle ledd i deres produksjon.

Foto: André Bendixen / NRK

Setter opp plastregnskap

Torp håper flere oppdrettere ser på sitt plastforbruk. Hvordan plasten best mulig kan utnyttes etter bruken i oppdrettsnæringen.

Grieg Seafood skal nå sette opp et materialregnskap for å finne ut hvor mye plastsøppel de slipper ut i havet, i samarbeid med Bellona.

– Vi skal gjøre det vi kan. Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sier produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood.

Han sier de har relativt god oversikt over eget plastforbruk.

– Vi har ikke like god oversikt over hvor plasten tilsutt ender. Det er jo dette vil vil være en bidragsyter på nå, sier han.

Oppdrettsanlegg plastprosjekt

Et konkret prosjekt som Grieg Seafood har startet opp, er å bytte ut kunstig tangskog og rensefiskskjul. I det nye prosjektet bruker de norskutviklet teknologi, som har resultert i produkter laget i PVC, med tre ganger så lang levetid.

Foto: André Bendixen / NRK

Miljøgevinst

Et konkret prosjektet Grieg har investert i for å utnytte plasten bedre er norskutviklet teknologi i rensefiskskjul og kunstig tangskog.

Produktene som brukes er laget i PVC, som etter å ha gjort nytten i et oppdrettsanlegg kan gjenbrukes. Da for eksempel som takbelegg.

Nikolaisen sier at det ikke er økonomi som ligger bak investeringen.

– Vår gevinst er at vi er med på å forbedre miljøet, sier produksjonssjefen.

Selv om Bellona ikke betegner deres miljøsamtalepartner som en versting på plastfronten, så er det alltid rom for forbedring.

– Vi håper med dette samarbeidet å få en helhetlig fokus på plastavfall i næringen, sier seniorrådgiveren.

Oppdrettsanlegg

De marine næringene står for nærmere 80 prosent av det marine plastavfallet enkelte steder i nord. Grieg Seafood i Finnmark samarbeider nå med Bellona for å finne ut hvor de kan forbedre seg på denne fronten.

Foto: André Bendixen / NRK