Plastsøppel fra oppdrett tilsvarer vekta av to hurtigruteskip – nå får de miljøhjelp

Et vanlig syn langs store deler av norskekysten er oppdrettsmerder der mesteparten er laget av plast.

Om noen år skal plasten i merdene byttes ut, på grunn av slitasje. Det blir det søppel av.

Nå har derfor Bellona inngått et samarbeid med oppdrettsgiganten Grieg Seafood ASA. Opp mot 80 prosent av plastavfall i havet i nord kommer nemlig fra marine næringer.

– Vi jobber for å finne en løsning sammen på innsiden, for det er veldig lett å klage fra utsiden, sier seniorrådgiver innen havbruk i Bellona, Kari Torp.

29.000 tonn plastavfall årlig

Miljøvernorganisasjonen skal fungere som en dialog- og miljøpartner. De skal gå næringa nærmere etter i sømmene med mål om å minske plastforurensinga.

Norske havbruksanlegg står bak opp mot 29.000 tonn plastavfall årlig. Det tilsvarer omtrent vekta på to hurtigruteskip.

– Det som er viktig her er å kartlegge de faktiske kildene. Nå er det veldig lite informasjon om hvor lekkasjene ute i miljøet stammer fra. Da må man gå gjennom sin egen produksjon fra A til Å for å kartlegge hvor man kan ha utslipp, sier Kari Torp.

Setter opp plastregnskap

Torp håper flere oppdrettere ser på sitt plastforbruk. Hvordan plasten best mulig kan utnyttes etter bruken i oppdrettsnæringen.

Grieg Seafood skal nå sette opp et materialregnskap for å finne ut hvor mye plastsøppel de slipper ut i havet, i samarbeid med Bellona.

– Vi skal gjøre det vi kan. Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sier produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood.

Han sier de har relativt god oversikt over eget plastforbruk.

– Vi har ikke like god oversikt over hvor plasten tilsutt ender. Det er jo dette vil vil være en bidragsyter på nå, sier han.

Miljøgevinst

Et konkret prosjektet Grieg har investert i for å utnytte plasten bedre er norskutviklet teknologi i rensefiskskjul og kunstig tangskog.

Produktene som brukes er laget i PVC, som etter å ha gjort nytten i et oppdrettsanlegg kan gjenbrukes. Da for eksempel som takbelegg.

Nikolaisen sier at det ikke er økonomi som ligger bak investeringen.

– Vår gevinst er at vi er med på å forbedre miljøet, sier produksjonssjefen.

Selv om Bellona ikke betegner deres miljøsamtalepartner som en versting på plastfronten, så er det alltid rom for forbedring.

– Vi håper med dette samarbeidet å få en helhetlig fokus på plastavfall i næringen, sier seniorrådgiveren.