Vil forby plastprodukter på gravlundene: – Forbudshysteri, svarer Frp

– Vi ønsker ikke at dette (plastprodukter, journ.anm.) skal komme på avveie. Vi ønsker at folk skal bruke gravlundene, sette ut lys og gjøre det fint, men vi må gjøre noe med plastavfallet, sier Jørgen Forøy, som er Krematoriums- og gravlundssjef ved Tromsø gravlund.

Gravplassmyndigheten i Tromsø vil forby gravlys og kranser laget av, eller med plastdeler. Ifølge Forøy har det vært forsøkt løst i en årrekke, men man har ikke lyktes med å få ned bruken så lenge de billige plastproduktene er på markedet.

Derfor mener Forøy at det må komme et nasjonalt forbud. På den måten vil de kunne få med produsentene på å endre seg, på samme måte som da engangsplasten ble forbudt.

Fugler spiser av lysene

– Det store problemet er ikke nødvendigvis produktene i seg selv. Men at fuglene tar det med seg. De tar det ut av gravlundene og ut i skog og mark slik at plasten kommer på avveie, sier Forøy.

Han forteller at kråker og skjærer liker å spise innholdet i lysene, som ofte er laget av en blanding av ulike typer olje eller voks, som palmeolje eller parafin.

For å få tak i innholdet, tar de oppfinnsomme fuglene med seg lysene opp i lufta og slipper dem ned i asfalten, slik at de sprekker sånn at «maten» blir tilgjengelig.

– Da brytes plasten opp i mange små biter og forsvinner ut i naturen, sier Forøy.

Han forteller at de ofte finner døde fugler på området, og tror det har sammenheng med lysene.

Ender opp i havet

Bo Eide, som er miljørådgiver i Tromsø kommune, driver mye med opprydding av plast fra havet, og bekrefter overfor NRK at gravlys i plast er noe som også dukker opp langs norske strender.

– Vi finner dem på strendene. Da har de vært innom havet, og blir til mindre og mindre biter hvis det ikke kommer noen og plukker dem opp. Sakte males de ned, og blir til mikroplast.

Et forbud mot eksempelvis lykter av dette materialet kan være en god idé, mener han.

– Det løser man jo problemet. Dette er jo ikke noe man må ha, og det finnes alternativer. Både glass og de som man stikker ned i jorda og fester. Jeg støtter meg på gravlundens ekspertise, sier han.

En annen «versting», som Eide fraråder på det sterkeste, er elektriske lys.

– Alt av sånne engangslys, og små elektriske ting, blir til e-avfall og fører bare til mer forsøpling, mener han.

Ut mot forbudshysteri

– Dette kan vi ikke gjøre, sier Anni Skogman, sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet.

Man kan sikkert bruke produkter som ikke er laget av plast, sier hun, men det bør være opp til folk å avgjøre selv. Dette blir et eksempel på å «forby seg bort», mener Skogman.

– Jeg hater å forby ting. Vi skal liksom forby oss fra alt. Vi må faktisk få lov til å leve på denne jorda. Det er ikke slik at jeg vil ha døde fugler, hunder eller hvaler, men det finnes en grense, sier hun.

Skogman er redd et forbud mot plast kan føre til at også andre gjenstander blir forbudt i framtiden.

– Da er jeg redd for at man ikke får lov til å sette opp lys eller legge kranser på grava i det hele tatt, sier hun oppgitt.

Har ikke vurdert forbud

Totalforbud mot å legge ned ting på gravplassene blir ikke aktuelt, mener gravlundssjef Forøy. Han tror de fleste har forståelse for at plast i naturen «ikke er en spesielt bra ting».

– Men man må oppfordre leverandørene til å komme opp med alternativer som folk faktisk kan benytte seg av. Og så kan folk bli flinkere til å rydde opp etter seg.

I 2022 vil gravplassmyndigheten i Tromsø starte jobben med å sette opp egne avfallsmottak for elektrisk avfall på gravlundene.

Åse Skrøvset, hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har ansvaret for gravplassmyndighetene. Hun skriver i en e-post til NRK at plastforsøplingen er en kjent problemstilling som har blitt diskutert i ulike fora.

– Vi har ikke vurdert et nasjonalt forbud, men mange gravplassmyndigheter har regulert dette i lokale vedtekter. Dette må nødvendigvis følges opp lokalt for å få til endringer, sier Skrøvset.

Hun erkjenner likevel at det er et stort problem.

– Både plast i kranser og gravlykter er et problem. Det første skaper problemer for avfallshåndteringen og gir restavfall av noe som kunne blitt kompost. Det andre er særlig problematisk fordi fuglene tar dem og sprer plast i naturen. Noen steder havner dette i dyrefôr og gjør stor skade, sier Skrøvset.