Spesielt vernet i hele Norge – unntatt der hvor den faktisk lever

Dverggåsa er så sjelden i Norge at hver eneste voksne fugl er registrert. Forskerne kjenner individene igjen på tegningene på buken.

Siden arten er kritisk truet av utryddelse, har den fått sin egen verneforskrift. Men forskriften er «helt latterlig», ifølge organisasjonen BirdLife Norge.

– Den er utformet sånn at den ikke gjelder der hvor dverggåsa i størst grad finnes i Norge, sier dverggås-ekspert Ingar Jostein Øien.

– 95 prosent av den norske dverggåsbestanden befinner seg i de områdene hvor forskriften faktisk ikke gjelder.

I teorien er det innført en streng beskyttelse av de viktigste leveområdene for dverggåsa. Det betyr områder der gjessene har reir, der de raster under trekket, og der de samler seg for å skifte fjær. (De er ekstra sårbare under fjærskiftet.)

Men så kommer de store unntakene – svart på hvitt i forskriften.

• Vernet gjelder ikke hekkeområdet rundt Iešjávri i Finnmark. Dette er det eneste kjente hekkeområdet i Europa.
• Vernet gjelder heller ikke rasteområdet i indre Porsangerfjord. Så godt som hele den norske bestanden av dverggås raster i dette området.

Samisk press

«I hekkeområdet er ferdsel et problem. Både motorisert ferdsel og ferdsel i forbindelse med turisme bør opphøre», skrev det daværende Direktoratet for naturforvaltning i sin innstilling fra 2011.

Hekkeområdet ligger i grensetraktene mellom Alta, Porsanger og Kautokeino. Det er så hemmelig at direktoratet ikke merket det av på noe kart som var offentlig i løpet av verneprosessen.

Men vern ble det ikke. Press fra samisk hold og lokale næringsutøvere førte til at hekkeplassene i Indre Finnmark er unntatt fra forskriften.

Sametingspolitiker Toril Bakken Kåven driver utmarksnæring i området. Hun sendte en høringsuttalelse og protesterte.

Hun avviser helt at de lokale brukerne har vært noen plage for dverggjessene.

– De har vært våre nærmeste naboer. Vi har ikke forstyrret dem, de har ikke forstyrret oss.

Hun mener forslaget til verneforskrift var «en katastrofe» da det kom.

– Den ville i praksis bety at vi var utestengt fra områdene, og da hadde vår tradisjonelle utmarksnæring vært slutt.

Et utkast fra 2011 sier at all ferdsel i de viktige områdene i utgangspunktet skal være forbudt. Men det gjelder «bare så langt de ikke medfører en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk». Tradisjonell sanking kunne altså fortsette.

Kunne vært skjermet

Ingar Jostein Øien sier man kunne gjort mye for å skjerme gjessene.

– Det er mye friluftsaktiviteter der, som offroad-sykling og fiske. Man kunne kanalisert ferdselen utenom de mest sentrale hekkeplassene for dverggåsa.

En forskrift kunne også hindret større tekniske inngrep i området, sier Øien.

I sin høringsuttalelse skrev Toril Bakken Kåven at det kunne være en fordel for dverggåsa med folk i området, slik at rev og andre rovdyr ble skremt unna.

– Det er usaklige argumenter. Det er ikke sånn at dverggåsa gjør det bedre når det er folk i nærheten, svarer Øien.

– Den kan være temmelig sårbar for forstyrrelser på hekkeplassen, særlig i rugeperioden.

Når ungene er klekket, kan gåsefamiliene bli skremt av mennesker til å beite i områder med dårligere næringsforhold, sier Øien.

– Folk som driver næring i området, mener de ikke forstyrrer dverggåsa. Hva slags grunnlag har du for å si at fuglene er sky?

– Det er gjennom mange års erfaring. Vi har drevet feltarbeid i disse områdene og studert dverggåsa på avstand i teleskop i en periode på over 30 år.

Skulle vernes etter henlagt plan

BirdLife Norge har lenge lurt på hvorfor forskriften ble som den ble. Gamle dokumenter gir noen av svarene – men ikke alle.

I en protokoll fra januar 2011 blir det forklart at rasteplassene skulle ses i sammenheng med en marin verneplan. Porsangerfjorden ble plukket ut som et mulig verneområde i 2004, men fortsatt har ingen bestemt noe.

Protokollen sier også hvorfor områdene i Indre Finnmark ble tatt ut: «Departementet viser blant annet til at en del av dette hekke- og myteområdet allerede inngår i forslaget til verneplan for myr og våtmark i Finnmark (...)»

Men denne verneplanen var allerede lagt i skuffen, ifølge flere kilder, blant annet en artikkel i Nationen i 2010.

På spørsmål fra NRK kan ikke departementet finne noen formell beslutning om å sette verneplanen på vent. Men i et brev fra desember 2015 står det at den fortsatt er i bero.

Kort tid etterpå kom det en stortingsmelding der det sto at verneplanen for myr og våtmark skulle vurderes som en del av det fylkesvise arbeidet med supplerende vern.

Og slik har årene gått.

Verken Erik Solheim (SV), Bård Vegar Solhjell (SV), Tine Sundtoft (H), Vidar Helgesen (H), Ola Elvestuen (V), Sveinung Rotevatn (V) eller Espen Barth Eide (Ap) har plukket saken opp fra skuffen i sin tid som miljøvernminister.

Hva skjer nå?

Det er uklart.

«Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til om verneplanarbeidet for myr i Finnmark skal gjenopptas i forbindelse med det pågående arbeidet med fylkesvise supplerende verneplaner», skriver statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) via departementets informasjonsavdeling.