Nato-øvelse i Nord-Norge: Jobber for å unngå ny snøskredkatastrofe

Under en Nato-øvelse i 1986 skjedde det som ikke skulle skje.

En tropp ingeniørsoldater fra Forsvaret ble tatt av et snøskred i Vassdalen nord for Narvik.

Snøskredet krevde 16 menneskeliv, og ble den verste ulykken det norske Forsvaret har opplevd etter 2. verdenskrig.

– Vassdalen var en gamechanger for skredsatsing i det norske forsvaret, sier Aanon Clausen, instruktør for Forsvarets vinterskole.

Etter Vassdal-ulykken har Forsvaret satset tungt på skred-kompetanse.

Forsvaret arrangerer flere skredredningskurs, har mer skredmateriell og bedre oppdaterte skredkart.

Skred-patruljer er ute daglig

Skredgruppen fra Forsvaret er ute i terrenget for å finne ut om det er trygt for soldatene på øvelsen Nordic Response – eller om det er fare for snøskred.

Utstyr pakkes med i snøskuterne på tur opp til Mathisdalen utenfor Alta. Lange stenger skal måle tykkelsen på snøen. Med en lang, smal sag skal de finne ut hvor lett snøen raser ned når den blir utsatt for trykk.

Nå skal det undersøkes om noen av lagene er ustabile og kan føre til snøskred.

– Vi har seks skred-patruljer som reiser ut daglig ut til de områdene Nato-øvelsen skal foregå, sier Clausen.

– Vi undersøker snødekket på de plassene soldatene kommer, og sammenligner resultatene. Deretter gir vi ut et felles varsel for hele øvelsesområdet, sier Clausen.

Jobben de gjør, sørger for at tusenvis av soldater er trygge når de ferdes i fjellet.

Forsvaret i Finland har økt fokus på skred

Finske Arttu Salonen er også med i skredpatruljen i Mathisdalen denne dagen. Han er vinterinstruktør i den finske jegerbrigaden.

I januar i år ble det utløst et stort skred i Pallastunturi i Finland. En mor og hennes sønn ble drept i ulykken.

– Det har blitt et stort fokus på skred i Finland etter ulykken, og det må vi ta tak i, sier Salonen.

Smaker på snøen

I Mathisdalen studeres snøen nøye. Det noteres, og det tas forskjellige prøver.

Til og med smaksprøver må tas. Salonen smaker på snøen mens Clausen forklarer hva det skal være godt for.

– Hvis det knaser mye når vi tygger snøen, er det mye is, og det er den grove snøen som vil være det svakeste laget, forklarer Clausen.

I Mathisdalen graderte de snøskredfaren til en faregrad 2. Det betyr at det er ganske trygt å ferdes i fjellet.

– Store deler av vinteren vil faregraden ligge på to, sier Clausen.

Resultatene er tilgjengelig for alle

– Snøskredvarslingene Forsvaret gjør, er først og fremst for Nordic Response, sier Clausen.

Likevel er resultatene av skredundersøkelsene tilgjengelig for alle.

Varslingene kan du finne på regobs.no og på varsom.no.