Radioaktivt milliardsluk på Kolahalvøya

Gjennom ti år har Norge brukt 1,8 milliarder kroner på å rydde opp i russernes atomsøl på Kolahalvøya. Men fremdeles er halvøya ved norskegrensen det området i verden med størst tetthet av atomreaktorer og atomvåpen.

Norge har brukt 1,8 miliarder på rydding av atomsøl på Kolahalvøya

Her i Andrejevabukta på Kolahalvøya ligger atomavfall tilsvarende 5000 Hiroshima-bomber. Se søndagsrevyreportasjen fra Kolahalvøya som også er tema i ukens korrespondentbrev.

Ukas korrespondetbrev er postlagt i Andrejev-bukta ved Kolahalvøya i Russland.

Sist i juli kjørte jeg bil fra Murmansk til Kirkenes. På vei gjennom byen Nikkel, noen kilometer øst for norskegrensen, tenkte jeg at den ikke var blitt særlig mer menneskevennlig enn da jeg så byen for første gang i mars 1989. Den gang forundret det meg at Nikel var laget av menneskehånd.

Enorme svovelutslipp rett øst for norskegrensen

Tundraen ved byen var svartsvidd av forurensing, og det er den fortsatt. Fra nikkelverket rett øst for Svanvik i Pasvikelven slipper russerne ut fem ganger mer svoveldioksid over Øst-Finnmark enn det en samlet norsk industri slipper ut. Den nokså permanente vindretningen fra vest mot øst her i Nord-Russland sparer oss for det aller verste.

Anlegget eies av Norilsk Nikkel, og den største eieren er oligarken Vladimir Potanin. For en stund tilbake sa han til NRK at så lenge russisk lov ikke tvinger ham, så vil han ikke bidra til å modernisere nikkelverket og stanse forurensningen.

Da frøs Norge det som var igjen av 250 millioner kroner som skulle ha gått til å rydde opp i utslippene.

Andrejev-bukta

Anleggene på Kolahalvøya er gamle. Norge har bidratt med 1,8 milliarder for å rydde opp i atomsølet på halvøya.

Foto: Jurij Linkevitsj / NRK

1,8 milliarder norske kroner til opprydding

Denne uken inviterte Russlands atomenergiministerium NRK til selve Andrejev-bukten i Litsafjorden. Avstanden til norskegrensen er 68 km. Her ligger de nokså skrøpelige lagrene av radioaktivt avfall fra den sovjetiske og russiske flåten av ubåter gjennom mange år.

Fra 2002 har Norge brukt 1,8 milliarder kroner på å rydde opp i atomsølet, samt å bidra til opphugging av nesten 200 gamle atomubåter, hver med to atomreaktorer om bord.

Totalt har vestlig støtte siden 2002 vært på et sted mellom 10 og 20 milliarder kroner. Storbritannia og Italia er, sammen med USA og Norge, de største bidragsyterne. Selve fjerningen av atomavfallet vil imidlertid først starte i 2015. Da skal det skipes til Russlands sentrale destrueringsanlegg i Majak i Uralfjellene. Ting tar tid i Russland.

Paradokset er at Russlands president Vladimir Putin de neste sju år skal bruke hele 4,6 billioner kroner på det russiske forsvaret. Men til jobben med å rydde opp det radioaktive avfallet økes altså ikke bidraget nevneverdig. Så selv om Putin skjeller ut USA og NATO, så er det fra hans eget hold at opprydningen blir betalt.

En fjerdedel blir født med avvik

Når norske myndigheter fortsatt vil spytte i kassen her i Andrejev-bukten, så er det fordi Norge da kjøper seg innsyn, og rett til å uttale seg om saken. Fordi denne ekte og potensielt farlige forurensningskilden ved Litsafjorden renner jo ut i Barentshavet. Et hav som er oppvekstområdet for verdens største fiskeressurs, den norsk-arktiske torskestammen.

Her på Kolahalvøya putrer og går også det gamle atomkraftverket Poljarnye Zori, 160 km sør for Murmansk. Allerede i 1992 sa barnelegene ved barneklinikken i ishavsbyen at 25 prosent av nyfødte kommer til verden med nevrologiske avvik. Og de fryktet at forhøyet, radioaktiv bakgrunnsstråling var årsaken.

Fremdeles er tettheten av atomreaktorer på militære og sivile fartøyer meget stor. Det samme er stridshodene med kjernefysiske ladninger på fartøyene. Ut fra denne synsvinkelen er naboskapet med Russland ikke alltid like lett å forstå for oss nordmenn.

Gamalt atomlager

Arkivbilde som viser en nedslitt lagerbygning. Standarden på bygget vitner om et nedprioritert vedlikehold ved atomanleggene i Nordvest-Russland.

Foto: Arkiv

Russisk minister sint på NRK

På midten av 1990-tallet kjøpte Norge inn to svære dieselaggregater til det russiske atomkraftverket på Kola. For om strømmen skulle ryke der, så kunne et nytt Tsjernobyl fort ha blitt resultatet.

Og hvordan tok russiske myndigheter mot gaven? Jo, 100 prosent innførselstoll ble krevd, og dieselaggregatene sto to år i Kirkenes i påvente av at spørsmålet skulle bli løst.

Så dro daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen til Moskva, for å løse floken med sin russiske kollega som het Viktor Danilov-Daniljan. Da NRK ved eders ydmyke tjener spurte den russiske miljøvernministeren om han hadde lest «Skikk og bruk» eksploderte Danilov-Daniljan, og ba meg finne en annen tone overfor en russisk statsråd.

Arme Thorbjørn Berntsen fryktet at Kringkastingen hadde ødelagt forhandlingsklimaet. Men over et glass whisky slo Ap-kjempen seg til ro med min forsikring om at NRK bare har én lojalitet, og det er lisensbetalerne alias skattebetalerne i Norge.

100.000 tatt av dage

Her i de russiske nordområdene ble sivilisasjonen bygget opp ved hjelp av slavearbeidere. En marsdag for 20 år siden sto jeg ved Imandrasjøen, og fra atomkraftverket på Kola skuet jeg ut over sjøen og mot de lave åsene på andre siden. Informasjonssjefen ved kraftverket pekte dit og sa «tenk at i åsene der fant professor Fiersman mineralet apatitt i 1929».

Da datt et spørsmål ut av munnen min: Hvor mange fangeleirer kom det ut av det funnet? Svaret var 16 fangeleirer, bare i de åsene.

100 000 sovjetborgere ble tatt av dage på Solovetskij-øyene i Kvitsjøen under Stalin-tiden. Kvitsjøkanalen var et av de verste slavearbeidsprosjektene, og alt dette er en uforglemmelig del av sovjetrussisk historie.

Murmansk ble til en storby nettopp som resultat av opprustingene før og etter den andre verdenskrig. Og det har ikke alltid vært et lett naboskap mellom nordmenn og russere her oppe på Nordkalotten.

I 1992 ba Kong Harald om unnskyldning til partisanene fra Øst-Finnmark på grunn av den mistenkeliggjøring som de ble gjenstand for fra norsk side under den kalde krigen.

Mange av partisanene hadde en heroisk krigsinnsats i bagasjen. En innsats mot tyskerne fra sovjetisk side, for de var ofte også kommunister, må vite...

Kolahalvøya

Advarselskiltet er hengt opp på anlegget i Andrejevbukta.

Foto: Jurij Linkevitsj / NRK

Russerne vennlig innstilt til Norge

Likevel havner den selvbegrensende og selvpålagte norske basepolitikken lengst nord i Norge under den kaldeste delen av den kalde krigen, noe russerne den dag i dag takker Norge for. I 2009 fikk Stortingets utenrikskomite seg fortalt i den russiske dumaen, at i Moskva er Norge rangert som det mest vennligsinnede land i det tradisjonelle Vesten.

Ikke minst har 20 års samarbeid om opprydningen av den sovjetiske supermaktens atomsøl i nord gitt politisk gevinst. Det er rimelig å anta at dette er noe av bakteppet for at Russland forrige uke støttet ideen om at Norge kan gis ansvar for destruering av kjemiske våpen fra Syria.

Høyremannen Herman Smith Ingebrigtsen åpnet i sine harde dager sine memoarer med ordene «mellom oss og isen er der intet!» Men siden fikk vi kunnskap om noen forferdelige lagre av høyradioaktivt avfall, fortsatt en livsfarlig levning fra den kalde krigens dager.

Laster kart, vennligst vent...

Her på Kolahalvøya har Norge brukt 1,8 milliarder på å rydde i russernes atomsøl.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt