Hopp til innhold

Studenter gis gratis advokathjelp – koster millioner for universitetene

Universiteter og høgskoler bruker millioner av kroner på advokatutgifter til studenter som mistenkes for å jukse på eksamen. Studenter i Harstad tror det kan gjøre at flere klager mer enn nødvendig.

Emil Kristoffer Bakkejord. Markus Strand. Sandra Heimdal Karlsen. UiT. Campus Harstad.

HAR FLERE SIDER: Emil Kristoffer Bakkejord, Sandra Heimdal Karlsen og Markus Strand studerer ved UiT – Norges arktiske universitet i Harstad. De mener gratis advokathjelp er bra, men at det ogdså kan ha en bakside.

Foto: Trygve Grønning / NRK

Antall studenter som ble tatt for fusk på eksamen skjøt i været under pandemien. Flere av disse tilfellene førte til utestengelse.

Dersom studentene klager, er det universitetene som må dekke eventuelle advokatutgifter.

– Man er nok ganske fortvilt i en sånn situasjon, så det er greit å vite at man får hjelp, sier Emil Kristoffer Bakkejord, som er student ved UiT Norges arktiske universitet.

I 2021 behandlet Felles klagenemnd 302 saker. 287 av disse sakene omhandlet fusk. Til sammenligning var det 163 saker som havnet på deres bord i 2020.

– Terskelen for å klage blir kanskje litt lavere, og når det ikke er noen begrensninger kan det kanskje skli litt ut og bli mer enn nødvendig, sier medstudent Sandra Heimdal Karlsen.

Ifølge en oversikt Khrono har laget brukte universitetene over 8 millioner kroner på dette i 2021. Det er mer enn dobbelt så mye som året før.

Bakkejord mener ordningen er viktig, men har forståelse for at enkelte kan være kritisk til ressursbruken.

– Men jeg håper fortsatt det vil være sånn at man får den hjelpen man trenger, sier han.

Les også: Eksamensfusk mer enn tredoblet under pandemien – samtidig har det aldri vært færre som stryker

Eksamensfusk i gruppechat
Eksamensfusk i gruppechat

Ønsker stykkprisordning

NTNU har til sammen har brukt 1,3 millioner i 2020 og 2021 på slike utgifter. De mener ordningen bør ses nærmere på.

Tidligere i år sendte de et brev til Kunnskapsdepartementet, der de tar til orde for en stykkprisordning.

– Når det ikke er innført et maksimalt antall timer og det offentlige dekker utgiftene, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er riktig bruk av det offentliges midler, heter det i brevet.

Les også: Rekordmange blir tatt for fusking – savner informasjon om konsekvensene

To studenter sitter og studerer og ser inn i kamera.
To studenter sitter og studerer og ser inn i kamera.

Student Markus Strand ved UiT mener en stykkprisordning vil være urettferdig.

– Når det er universitetet som har anklaget deg for fusk, så synes jeg ikke de skal kunne si hvor ofte du kan møte advokaten din, sier han.

Få klager når frem

Seniorrådgiver ved NTNU, Anne Marie Snekvik, sier deres opplevelse er at en del av advokatene bruker mer tid enn det som er rimelig og nødvendig.

– Vi ser også en tendens til at det fremmes anførsler som i realiteten har lite for seg. Terskelen for å klage blir også lav når utgiftene dekkes av institusjonen og klagen ikke kan føre til strengere reaksjoner enn førsteinstansen har vedtatt, sier hun.

Anne Marie Snekvik. NTNU.

Seniorrådgiver ved NTNU, Anne Marie Snekvik, poengterer at det er flere saker hvor dekningen fra det offentlige er begrenset til et maksimalt antall timer.

Foto: Sølvi W. Normannsen / Universitetsavisa

I 13 av sakene som kom på bordet til felles klagenemnd i 2021, ble det opprinnelige vedtaket fra universitetene opphevet i sin helhet. Det utgjør en opphevelsesprosent på 4 prosent. Til sammenligning var opphevelsesprosenten 12,5 i 2020 og 6,7 prosent i 2019.

Kunnskapsdepartementet sier til NRK at de har vurdert henvendelsen fra NTNU. De ønsker ikke å innføre stykkprisordning.

Mener ny ordning vil redusere rettssikkerheten

I innspillet til departementet legger NTNU vekt på at saksbehandlingstiden blir lang.

– Høyt antall klager bidrar til at saksbehandlingstiden samlet sett blir lang, noe som ytterligere øker belastningen for studentene som venter på å få sin sak behandlet. Det er heller ikke gitt at rettssikkerheten blir bedre av å bruke flere timer med advokat, skriver de.

To studenter foran sine pc-er i et bibliotek.

Uvanlig mange studenter ble tatt for fusk ved norske universiteter i 2021.

De mener også at det kan virke som om studentene gis urealistiske forventninger til hva de kan oppnå med en klage.

I juni sendte Kunnskapsdepartementet forslag til endinger i universitets- og høyskoleloven- og høyskoleloven ut på høring, men de har ikke tatt med innspillet som kom fra NTNU.

De mener regelen om kostnadsdekning av advokatutgifter er viktig for studentenes rettssikkerhet, og mener at en stykkprisordning vil begrense retten til kostnadsdekning og vil dermed svekke studentenes rettssikkerhet.

Les også: 60 NTNU-studenter mistenkes for juks på eksamen

NTNU
NTNU

– Ikke et økonomisk problem

Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet. Han mener ordningen slik den er i dag er viktig for studentene.

– Selv om fuskesaker ikke er noe vi ser på med positive øyne, så mener vi det er viktig at vi skal bidra til studentenes rettssikkerhet, sier han.

Veldig mange av studentene har ikke økonomiske muskler til å sikre seg juridisk kompetanse i slike saker.

I 2021 brukte UiT Norges arktiske universitet i overkant av 500.000 kroner på dette. Så langt i år har de brukt 300.000, melder iTromsø.

Dag Rune Olsen. UiT.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, mener det er viktig å sikre studentenes rettssikkerhet.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Når det er universitetet som må stå for disse utgiftene, kan terskelen for å anklage studenter for fusk bli høyere?

– Nei, dette er små saker og små summer. Det er heller ingen grunn til å tro at det kommer til å bli mye flere saker de neste årene, så det er ingen grunn til å tro at dette vil bli et økonomisk problem, sier Olsen.

Rektoren mener de ikke trenger flere retningslinjer fra myndighetene for hvordan de skal behandle slike saker.

Men han synes en nasjonal samordning hadde vært en god idé, for å sikre at alle studenter blir behandlet likt.

Olsen mener det er aller viktigst å dekke utgiftene i saker der sanksjonene for studentene er størst, men utelukker ikke at det kan være greit å ha et tak på hvor høy advokatutgiftene kan være.

– Det kan kanskje ha noe for seg, men det må i så fall utredes, sier han.