Eksamensfusk mer enn tredoblet under pandemien – samtidig har det aldri vært færre som stryker

En ny eksamensperiode er over, og studentene har kunnet ta seg en velfortjent juleferie.

Også i år endte det opp med at flere universiteter og høgskoler endret flere av skoleeksamenene til hjemmeeksamen i siste liten.

Da det samme ble gjort i fjor meldte flere universiteter og høgskoler om utbredt juksing på eksamen.

– Saksmengden har økt generelt, men ekstra mye de siste to årene, sier Kristin Selvaag, divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Selvaag har blant annet ansvaret for sekretariatet for Felles klagenemnd i Norge.

Vanligvis blir fuskesaker behandlet av universitetene og høgskolene, men hvis sakene blir anket, så havner de hos Felles klagenemnd.

– Fra 2019 til 2021 så går vi fra 106 til 364 saker. Så det er en ganske voldsom økning, sier Selvaag.

Lettere å samarbeide

På en skoleeksamen har man vanligvis ikke lov til å samarbeide.

Man blir satt ved en egen pult med god avstand til andre. Mobiltelefonen må vekk og vakter passer på at ingen gjør noe de ikke har lov til.

Det er ikke mulig ved en hjemmeeksamen.

Elisabeth Hovdhaugen, forsker i Nifu, tror det er flere grunner til at det oftere dukker opp fuskesaker på en hjemmeeksamen.

– Jobber man med en vanlig semesteroppgave, så er man ofte oppfordret til å samarbeide. Da kan man fort bli forvirret over når det er lov og ikke lov å samarbeide, sier Hovdhaugen, og legger til:

– Og selvsagt er det også noen som ser muligheten til å samarbeide med noen for å få en bedre karakter, hvis de har lest litt dårlig.

Når pugging kan bli plagiering

Selv om det kan være lettere å samarbeide under en hjemmeeksamen, så handler de fleste fuskesaker om plagiering.

På de fleste skoleeksamener har man ikke tilgang til lærebøker eller andre kilder. Da er det vanskeligere å bli tatt for plagiat.

– Hvis du har pugget den ordrette definisjonen av et begrep fra pensum, og skriver det på en skoleeksamen, så vil du få rett på spørsmålet, sier Elisabeth Hovdhaugen, forsker i Nifu.

Men på hjemmeeksamen er det mye mindre som skal til for å bli tatt for plagiering.

– Gjør du det samme på en hjemmeeksamen, uten å legge inn kilde, så har du egentlig bare plagiert boka, sier hun.

Aldri før har så få strøket

– Vi vet at mange studenter mente de fikk dårligere undervisning da man gikk over til nett-forelesninger. Det burde jo tilsi at det ikke har blitt så mye bedre, sier Hovdhaugen.

Likevel falt strykprosenten brått i 2020, og har fortsatt å falle i år. Det er altså flere som består eksamen i år, enn noen gang tidligere.

Andelen som fikk toppkarakterer gjorde også et tilsvarende hopp.

– Generelt sett så er det mange flere som står på en hjemmeeksamen, siden de aller fleste klarer å skrive noe.

Matematikk og andre fag som handler mer om utregninger enn egne refleksjoner, er også veldig vanskelig å gjøre om til hjemmeeksamen.

– Hvis det er en feil type eksamen på hjemmeeksamen, så vil det bli flere som får mye bedre karakterer. Bare fordi eksamenen blir oppfattet som for lett, sier Hovdhaugen.

– Kan virke urettferdig

Studentorganisasjonen i Stavanger har hele veien etterlyst mer forutsigbarhet.

– Vi har vært tydelig på at forutsigbarhet har vært det viktigste. Det har også studentene vært tydelig på. At folk får endret eksamenen sin så sent blir veldig dumt, sier Eira Aas Eide, leder for Stor, Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger.

Det å vite hva slags eksamen man skal ha vil ha mye å si på hvordan man forbereder seg. Og en endring i siste liten, kan derfor virke urettferdig for elever som har forberedt seg mye til en skoleeksamen.

– Det er to vidt forskjellige eksamensformer. Jeg tror nok det er noen som føler de ikke får nok igjen for at de har lest mye til en skoleeksamen, og at det derfor kan virke urettferdig, sier hun.