– Det her er det radioaktive, så nå er det gjort, nå er du blitt radioaktiv, sier radiografen til Frank Hansen i det han tar nåla ut av armen hans.
På Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har Hansen akkurat fått et legemiddel bestående av radioaktivt druesukker sprøytet inn i armen. Det er nødvendig før han skal inn i en PET-skanner for å se etter kreftceller i kroppen.
Frem til 25. august i år måtte sykehuset få tilsendt legemiddelet fra Helsingfors eller Oslo, men nå har de startet egen produksjon.
– Vi kan produsere det vi trenger når vi trenger det. Legemiddelet er ferskvare, som betyr at radioaktiviteten brenner ut etter en stund, lege og leder av PET-senteret på UNN, Rune Sundset.
Produksjonen har vært planlagt i flere år, og nå kan sykehuset diagnostisere pasienter etter behov, ikke etter leveringer av legemiddelet.
Mangel under pilotstreiken
Før de fikk i gang egen produksjon, ble legemiddelet sendt med fly fra Helsingfors eller Oslo. UNN fikk da nok til åtte pasienter om gangen.
– Hvis det skjedde en produksjonsfeil måtte vi vente til neste dag før vi fikk leveringen. Det har konsekvenser for en pasient som har kommet langveis fra for å bli diagnostisert, sier Sundset.
Den lange reiseveien ble også et problem under pilotstreiken i sommer, da det var et SAS-eid selskap som fraktet legemiddelet.
Nå som de produserer legemiddelet selv sparer de penger og blir mer fleksible.
Egen fabrikk
For å kunne produsere legemiddelet, har UNN satt opp sin egen lille legemiddelfabrikk i kjelleren på sykehuset.
Det stilles nemlig samme krav til produksjonen på UNN som det gjør på større legemiddelfabrikker.
– Det skal være den samme kvaliteten og den samme pasientsikkerheten selv om vi bare har tre produksjoner i uka, og derfor anser man det som en fabrikk, sier produksjonsleder Inger Marie Hansen.
I fabrikken kobler de sammen et bæremolekyl, som hos UNN er druesukker, og et radioaktivt isotop.
– Det fyller vi i glass og tar det til pasienten, forklarer Hansen.
Klart bilde av kreftceller
Frank Hansen får beskjed om å ligge helt i ro i de 20 minuttene PET-skanneren bruker på å ta bilde av kroppen hans.
Sundset viser et eksempel på hvordan et PET-scan bilde kan se ut. Bildet er av en person med kreftceller i halsen.
– Hjernen og blæra lyser opp fordi druesukkeret naturlig samler seg der. Vi ser også at det lyser i halsen, det er ikke naturlig og viser at det er en samling av kreftceller forklarer han.
I tillegg til store samlinger av kreftceller, vil bildet vise mindre samlinger og legene vil kunne se om det er spredning av kreft.
Metoden kan også brukes til å behandle visse krefttyper,
– Gir et svar
Frank Hansen er takknemlig for at han har fått muligheten til å ta en PET-skann ved UNN i Tromsø.
– Pet-skannen er med å gi meg et svar. Også få man vite hva slags behandling man eventuelt skal få om det er noen kreftceller der, sier Hansen.
Det at han har fått et radioaktivt stoff sprøytet inn i kroppen bekymrer han ikke.
– Det er som å ta røntgen hos tannlegen. Det er veldig lite stråling, forteller Hansen.