Barneombudet om knusende rapport: – Jeg er svært bekymret

Ungdommer med psykiske plager opplever å bli avvist og kvaliteten på behandling de får varierer fra kommune til kommune. Dette slås fast i en fersk rapport fra Ukom.

Barneombud Inga Bejer Engh mener at situasjonen er uholdbar.

SAVNER KRAV: Slik vi leser planene, er det ingen krav til tiltak for å sikre et godt lavterskeltilbud, sier Barneombud Inga Bejer Engh.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Vi mangler tydelige nasjonale krav til hva en kommune skal tilby, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I den ferske rapporten «Ungdom med uavklart tilstand» har Ukom undersøkt hvordan kommunene og spesialisthelsetjenestene i Norge samarbeider om ungdom som har psykiske utfordringer.

– De kommunale helsetjenestene og BUP er avhengige av hverandre for at barn skal få god hjelp. De kommunale tjenestene skal identifisere problemene og gi lavterskelhjelp. Har barna behov utover det, skal de henvises til BUP. Men også når de er ferdige hos BUP, må de få et tilbud lokalt, sier barneombudet.

– Akkurat der er det stor variasjon, fortsetter hun.

Har brukt ekte varsel som grunnlag

Rapporten tar utgangspunkt i livet til «Jonas». En 17 år gammel gutt Ukom ble varslet om etter at han tok livet sitt i fjor vår.

De har valgt å bruke historien hans fordi den, ifølge Ukom, illustrerer mange av utfordringene helsevesenet står ovenfor.

«Jonas» strevde med skolearbeidet fra tidlig alder. Som følger av dette fikk han høyt fravær på skolen. Det førte til at han ble hengende etter, både når det gjaldt kunnskap, men også på den sosiale arenaen. Mange i den kommunale tjenesten var involvert for å få snu utviklingen. Jonas ble meldt til PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og til sammen fem saksbehandlere fra PPT var involvert i saken hans.

I andreklasse på videregående ble Jonas diagnostisert med dysleksi. Likevel fortsatte fraværet å øke. Han begynte å slite fysisk. Fastlegen ble koblet på, og Jonas ble henvist til spesialisthelsetjenesten i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Der fikk han avslag to ganger.

– Etter det andre avslaget fikk han ikke noe særlig med oppfølging fra kommunen. Alt stoppet på sett og vis opp. Og kort tid etter tok Jonas livet sitt.

Det sier Pål Iden, direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

Pål Iden

KREVER ENDRINGER: – Vi må bygge tillit og relasjon til ungdom som sliter. De må vite at hjelpen er til å stole, og at de får den når og der det passer for dem. Noen få ukers ventetid eller avvisning kan tippe tilliten i feil retning, sier Pål Iden i Ukom.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Funnene våre viser at sikkerhetsnettet som skal ta vare på disse ungdommene ikke er vevd sammen. Det gjelder både de kommunale helsetjenestene, og det gjelder samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenestene.

Konkluderer med det samme

I oktober kom barneombudet med en egen rapport om det psykiske helsetilbudet til barn og unge. Konklusjonen deres er veldig lik den Ukom presenterte mandag.

– Jeg er svært bekymret. Vår rapport viser også at barn ofte har hjelpebehov de ikke blir møtt på, og det virker nesten som vi har sittet sammen med Ukom og jobbet, sier Engh.

Inga Bejer Engh

VARIASJON: Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for at unge ikke får den hjelpen de trenger.

Foto: Sveinung Arnestad / Barneombudet

Den kanskje største utfordringen, som kommer frem både i rapporten til Ukom og til Barneombudet, er at samarbeidet mellom instansene ikke er god nok, når et barn sliter psykisk og trenger hjelp.

Det kan være alt fra skolen og fastlegen, til PPT og BUP.

Store forskjeller

I rapporten slås det også fast at det er stor variasjon på andelen saker som blir avvist av BUP i de forskjellige helseforetakene.

I noen helseforetak, som Helse Førde og ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), blir omtrent ni av ti saker behandlet hos BUP. I andre helseforetak blir mer en halvparten av sakene avvist.

kart som viser avviste henvisninger til Barne- og ungdomspsykiatrien fordelt på helseforetak i 2019.

STOR SPREDNING: Grafikken viser at det er stor variasjon mellom helseforetakene i Norge.

Foto: Ukom / n23675

Barneombud Inga Bejer Engh mener en av årsakene til det er dårlig kommunikasjon mellom den kommunale helsetjenesten og BUP, og at BUP i noen tilfeller ikke gjør egne undersøkelser.

Psykolog Maria Østhassel

BEKYMRET: Psykolog Maria Østhassel frykter for hvilke konsekvenser det kan få.

Foto: Kristoffer Myhre

– Konsekvensen er at mange barn får avslag på mangelfullt og feil grunnlag. Det fører også til at barn ikke er sikret lik hjelp, sier hun.

Psykolog Maria Østhassel har spesialisert seg på å gi barn og unge hjelp via Facebook, Instagram og TikTok. Hun har selv jobbet i BUP og kjenner seg igjen i beskrivelsen.

– BUP burde hatt et bedre samarbeid med fastlegene. Får pasientene avslag, blir avslaget som regel sendt til foreldrene med fastlegen i kopi. Min erfaring er at fastlegen ofte blir sittende og vente på at familien eventuelt tar kontakt på nytt, sier hun.

– I tillegg mister gjerne BUP tilgang til journalen når saken flyttes tilbake til kommunen, så de får heller ikke fulgt den opp.

– Å bli avvist kjennes som et slag i trynet

Kamilla Mari Sørensen fra Tromsø har selv vært pasient i BUP. Selv har hun gode opplevelser.

– Men jeg har også venner og bekjente som ikke har opplevd det samme.

Hun er med i ungdomsrådet ved Universitetssykehuset Nord-Norge og har hørt mange historier fra unge som trenger hjelp.

– Jeg kjenner folk som har vegret seg veldig for å oppsøke hjelp. Blant annet på grunn av stigma og spørsmål om det de sliter med er alvorlig nok. Når de da blir avvist i BUP, oppleves det som et slag i trynet for noen som ligger nede, sier hun.

Kamilla Mari Sørensen

IKKE GODT NOK: Flere som opplever å bli avvist av BUP opplever det som et slag i trynet, mener Kamilla Mari Sørensen.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

Kommer med anbefalinger

Både Ukom, Barneombudet, Maria Østhassel og Kamilla Mari Sørensen mener at noe må gjøres med samarbeidet mellom de kommunale helsetjenestene og BUP.

I rapporten kommer Ukom med konkrete anbefalinger til politikerne.

Sørensen mener også at vi må lytte mer til ungdommen. Hun nevner et eget prosjekt de har innført i Tromsø, med navn CAPA (The Choice and Partnership Approach), hvor ungdommen selv og familien får være med i å bestemme hvilken hjelp som er best.

– Da blir tilbudet basert på lidelsestrykket, altså hva ungdommen sliter med, og tilpasset ut fra pasientens styrker og svakheter, sier Sørensen.

I tillegg mener hun psykisk helsehjelp må bli ufarliggjort.

– Vi må møte ungdommen der de er. Jeg har stor respekt for den jobben Maria Østhassel gjør på sosiale medier. I tillegg må BUP ut blant ungdom, på skolene for eksempel. Det er viktig å få frem hva slik hjelp innebærer. Og at det å slite psykisk er like normalt som å brekke en fot.