Tiltalte kjente en god kraft inni seg den dagen han drepte sin egen mor

– Jeg kjente jeg var sliten, men forholdsvis rolig.

Det var 23. februar i fjor. I flere uker hadde han slitt med å sove. Noen netter kunne han sove tre-fire timer. Andre netter ingenting.

– Men jeg prøvde og ikke stresse med det. Når jeg ikke fikk sove, pleide jeg bare å bli liggende og slumre, sier 39-åringen fra Harstad som står tiltalt for drap i Nord-Troms tingrett denne uken.

Men over tid gikk det utover både den fysiske og psykiske helsen. I retten fortalte den tiltalte at han har slitt med depresjoner siden barndommen. Særlig i mørketiden ble det tungt. Da sleit han med å sove, og humøret kunne svinge mye.

Slik har det vært nesten hele livet hans. I desember 2011 fikk han diagnosen bipolar type 2. Bestemora lå for døden, det var mye stress på jobben, mørketiden nærmet seg. Diagnosen var vanskelig å svelge.

– Det tok litt tid før jeg klarte å innrømme for meg selv at jeg hadde et psykisk problem.

Likevel valgte han å avslå tilbud om medisiner. Han følte han klarte å håndtere sykdommen sin selv.

– I perioder har jeg hatt svært mørke tanker, men jeg har lært meg at det beste er å ta disse tankene inn over meg. Jeg har bare latt hodet styre, så går det over, sier han.

– Av og til kunne det hjelpe å bare gå og legge seg, så ligger du der og hater og se i veggen, så går det over.

Det gjorde ikke denne kvelden.

Startet som en vanlig hverdag

Alt startet som en vanlig torsdag i februar. I alle fall slik vinteren har vært for tiltalte de siste årene. Han hadde slitt med å sove i flere uker, så han var trøtt. Han leverte ungene på skolen, og dro på jobb.

På ettermiddagen dro han for å hente barna på SFO. Mens han ventet på at de skulle gjøre seg ferdig med leken, skjedde det noe.

I retten fortalte han om opplevelsen av at han ble distansert fra seg selv. Han måtte spørre seg selv om han var et gjenferd, men da han kløyp seg i armen kjente han smerten, og våknet til seg selv.

– Jeg har aldri opplevd akkurat sånne ting tidligere.

39-åringen og hans to sønner bodde sammen med tiltales mor. Forholdet deres var svært godt, ifølge han selv. I retten forteller han at han var trøtt denne ettermiddagen. Men etter flere år med lite søvn om vinteren, hadde han lært seg å håndtere det. I tillegg til regelmessig trening og et strengt regime for hva han skal spise og når, gjaldt det å slappe av når han følte at han måtte det. Derfor brukte han denne ettermiddagen på nettopp å slappe av.

Da barna var lagt i seng, sto han på kjøkkenet for å lage mat. I stua satt mor og så på TV. Tiltalte fikk et behov for å snakke med mora si. Ikke om noe spesielt, han ville bare snakke. Men mamma var opptatt av det hun så på TV.

Så han prøvde å dra ut kontakten på TV-en. Da kjente han en strømning langs kroppen.

– Jeg visste ikke om den kom fra mamma eller fra TV-en. Det var ubehagelig, så jeg prøvde heller å trekke ut kontakten til antenna. Da ble hun «engasjert», hvis du kan kalle det for det, sier han.

Videre hva som skjedde hadde tiltalte litt vanskelig med å forklare. Han sammenlignet hendelsesforløpet med baller i en lottomaskin. De ligger i riktig kronologisk rekkefølge først, men så blir de kastet inn i trommelen. Slik er det når han skal gjenfortelle hva som skjedde denne februarkvelden.

Han fortalte blant annet om en følelse han fikk.

– Noe fortalte meg at jeg hadde ei god kraft i meg. Kanskje en helbredende kraft. Jeg tok på mamma der hun sliter med gikt. Hendene mine var helt varme. Vi snakket om at jeg ville gå mine egne veier. Og vi snakket om stjernetegn.

Tiltalte har væt opptatt av stjernetegn siden barndommen. Det var bestefar som introduserte han for temaet. Vi bruker vanligvis tolv stjernetegn i Norge.

– Mamma sa at hun tilhørte det 13. stjernetegnet. At det var henne. Da ble jeg redd, sier den tiltalte.

Følte han var fjernstyrt

– Til tider kjentes det ut som at hun hadde ei motsatt kraft enn den gode kraften jeg hadde i meg, sier tiltalte.

Diskusjonen dem imellom eskalerte. Han fortalte at han plutselig manglet kontroll. Han følte seg fjernstyrt.

– Det kjentes som at kroppen min vokste seg opp under taket. Jeg fikk et inntrykk av noe som spurte om det var en djevel i dette huset. Om det var her den djevelen hadde gjemt seg i alle disse årene, sier han.

– I grove trekk, så oppfattet jeg det som at jeg er tilskuer til noe som foregikk med min egen kropp. Det ble en kamp mellom motstridende krefter, der det oppsto enormt grov vold, som førte til at mora mi døde.

Samtidig hadde han en forståelse for at det måtte bli ubehagelig.

– Men jeg oppfattet det slik at det ikke var mora mi. Det som var inni henne måtte ut, og jeg fikk forståelsen for at mamma ville helbredes etterpå, jeg måtte bare gjøre det som måtte gjøres.

Han husker ikke hvorfor volden sluttet. Men etterpå tok han kontakt med sin onkel. Han og en nabo kom på besøk. Ikke lenge etter kom politiet, og tiltalte ble pågrepet uten dramatikk.

– Det tok flere uker før jeg forsto hva som egentlig hadde skjedd. Jeg hadde forstått det slik at jeg skulle helbrede henne, og at alt ville ordne seg etter det, sier han.

– Uvanlig at det kommer så brått

Etter pågripelsen har den tiltalte ikke sittet i vanlig varetekt. Han har i stedet vært innlagt på psykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Oppholdet har vært frivillig siden april.

– Jeg ville mye heller være der, omgitt av fagpersoner, enn å sitte i vanlig varetekt, forteller den tiltalte.

Per Rørvik er overlege ved avdeling for sikkerhetspsykiatrisk ved UNN, og arbeider med den tiltalte. Han skal forklare seg i retten på torsdag.

Rørvik forteller at bipolar 2 er en variant av bipolare lidelser. Personen som lider av bipolar 2 har perioder med depresjoner som svarer til de som finnes ved bipolar type 1, men de oppstemte periodene er, i motsetning til de ved bipolar type 1, mindre markerte.

– Generelt sett er såpass brå reaksjoner uvanlig. Det kan forårsakes av stress, mangel på søvn, svingninger i årstider, som mørketiden, og grublerier, sier Rørvik til NRK.

Rørvik mener denne saken er særs interessant, fordi den viser hvor vanskelig det er å forutse at psykiske lidelser kan slå så feil ut som de gjorde i denne saken.

– Vanligvis er det andre tilfeller hvor vi vil anse sjansen for denne type reaksjoner som mye større, men balansen kan være hårfin.

Vil ha tvungent psykisk helsevern

– Det er ingen tvil om at tiltalte har drept sin egen mor. Det er heller ingen tvil om han har vært i psykose. Det retten må ta stilling til, er om det er behov for tvungent psykisk helsevern, sier aktor i saken, Torstein Hevnskjel.

Ettersom drapet ble gjennomført i psykose, kan ikke den tiltalte mannen straffes med fengsel. Hevnskjel mener tiltalte må dømmes til tvungent psykisk helsevern, blant annet basert på en vurdering av faren for at tiltalte skal gjøre noe lignende igjen.

Tiltalte mener selv han ikke trenger tvungent helsevern.

– Jeg er ikke så syk, men jeg ønsker uansett en oppfølging.

Både aktor, bistandsadvokat Roar Edvardsen, dommer Harald Tore Roaldsen og rettspsykiater Knut Waterloo ville gjerne vite hvordan han ser før seg en eventuell frivillig psykisk helseoppfølging skal fungere.

– Jeg har tenkt på det, men har ikke noen konkrete tanker. Jeg føler meg ikke syk i dag. Jeg har for eksempel klart meg godt gjennom denne mørketiden. Jeg tror jeg skal klare å leve forholdsvis normalt, ved hjelp av et strengt regime når det kommer til mat og hva jeg gjør i hverdagen, sier tiltalte.

Han føler seg også sikker på at han vil klare å kjenne igjen signalene på forhånd, dersom han skal nærme seg en slik tilstand som han var i da han drepte mora si.

– Dersom fagfolk ønsker å sette i gang tiltak eller gi deg medisiner som du er uenig i, vil du da vurdere det, spør rettspsykiater Knut Waterloo.

– Jeg vil mest sannsynlig nekte først, men vil nok vurdere det etter litt.

– Jeg tror det kommer gode og dårlige perioder, og at det kommer mest gode perioder. Det er ting jeg må gjøre i hverdagen, som å fjerne ytre faktorer slik at det finnes flere gode dager. Men jeg tror ikke jeg kan bli så syk igjen.