Vil drapsmannen bli voldelig igjen? Ekspertene sliter med å finne svaret

39-åringen som sitter på tiltalebenken har innrømmet at han drepte sin egen mor. I alle fall fysisk.

Han har slitt med depresjoner siden barndommen. I 2011 fikk han diagnosen bipolar type 2. Sykdommen førte han inn i en psykose kvelden han drepte sin mor.

I og med at drapet ble gjennomført i psykose kan derfor ikke dømmes på vanlig vis.

Sakens kjerne er derfor om mannen skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. For at han skal dømmes til det, må det være fare for gjentakelse, slik aktor mente det var da rettssaken staret.

Selv mener 39-åringen at det ikke er nødvendig.

– Jeg er ikke så syk, men jeg ønsker uansett en oppfølging, sa han da rettssaken startet.

På rettsakens siste dag snudde aktor. I sin prosedyre mente han at den tiltalte ikke bør dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Men det er fortsatt opp til retten å fatte en beslutning. Og rådene de får fra de sakkyndige i saken, er litt utydelige.

Usikker på hva som kan skje

Onsdag forklarte Per Rørvik seg i retten. Han er overlege ved seksjon for sikkerhetspsykiatri ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Rørvik fortalte at den tiltalte landet raskt da han kom til dem etter drapet, og at han virker frisk nå.

– Vi har ikke gitt han annen medisin enn melatonin for å få sove i mørketiden. Ellers har han blitt bedre av at han har en stabil hverdag han kan styre selv, han har hatt en regelmessig diett, trent jevnlig, og har hatt folk rundt seg som han kan prate med, forteller Rørvik.

Han sier likevel at risikoen for nye psykoser fortsatt er der.

– Fordelen med tvungent psykisk helsevern er at vi kan bestemme å starte behandling, dersom vi ser behovet for det. Det kan vi ikke ellers. Slik han fremstår i dag, tyder det på at han selv er egnet til å vurdere behovet sitt, men vi vet ikke hva som skjer når han kommer ut i samfunnet igjen, sier Rørvik.

Sakkyndige også usikker

En av de sakkyndige i saken, professor ved UiT, Knut Waterloo, sier at risikoen for nye voldshandlinger er lav.

– Men den blir større ved oppblomstring av den bipolar lidelsen, særlig i mørketiden. For å unngå dette vil det være viktig å kunne behandle disse stemningsendringene tidlig, for eksempel med medisin, sier Waterloo.

– Han fungere godt i trygge rammer nå. Spørsmålet er hva som skjer når han kommer ut i samfunnet igjen, fortsetter han.

Den tiltalte har hele tiden uttrykt skepsis til bruk av medisin. Både behandlende lege Per Rørvik og de sakkyndige, mener dette er et stort usikkerhetsmoment i behandlingen av den tiltalte.

– Utfordringen er at dersom han kommer i en tilstand der han har behov for medisin, vil han mest sannsynlig være i en sånn tilstand at han ikke er i stand til å vurdere dette skikkelig, sier overlege ved psykiatrisk avdeling ved UNN, Erlend Bugge.

Vi følger saken her: