– Jeg prøver å ikke bli paranoid av den situasjonen som er i verden nå.
Yngve Beddari har akkurat vært i Pasvikskogen for å hente ved. Skogen strekker seg langs den norsk-russiske grensen.
En grense som Russland nå vil være enda mer oppmerksom på, ifølge den nye trusselvurderingen som ble lagt fram i dag.
– Russerne følger sikkert med på hva som skjer her over grensa, men dagliglivet går sin vante gang, sier Beddari.
På andre siden av elva bak Yngve Beddari ligger Russland. – Man må bare akseptere at vi har Russland som nabo, sier Beddari.
Foto: Gunnar Sætra / NRKØkt press fra Russland
Det allerede spente forholdet til vårt naboland i nordøst har på mange måter blitt enda mer spent, ifølge Etterretningstjenestens årsrapport.
– Invasjonen av Ukraina har tydeliggjort trusselen Russland utgjør mot sine nabostater. Det er ingen vei tilbake. Dette markerer et varig brudd med Vesten.
Det sier assisterende sjef i Etterretningstjenesten, Lars Nordrum, som i dag la fram den nye trusselvurderingen.
Finland og Sveriges Nato-søknad kan øke det russiske presset mot Norge, ifølge rapporten.
– Russland vil vie Norge og norske nærområder enda mer oppmerksomhet i forbindelse med et eventuelt Nato-medlemskap for Sverige og Finland.
Assisterende sjef i Etterretningstjenesten la i dag fram den nye trusselvurderingen.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBMer aktivitet langs grensa
I Pasvikdalen har Beddari sett at det har blitt mer aktivitet langs grensa.
– Jeg opplever at det norske forsvaret har økt aktiviteten. Det er flere mann som patruljerer, men på russisk side skjer det ingenting. Der er det like stille som det alltid har vært, sier Beddari.
Siden Ukraina-krigen startet 24. februar, har Russland sendt store landstyrker fra Kolahalvøya.
Om lag tre bataljonsstridsgrupper, med til sammen over 3000 mann, har blitt sendt i kamp fra basene på Kola, litt over 10 mil fra Pasvikdalen.
Opp mot halvparten av styrkene er tapt, ifølge Etterretningstjenestens rapport.
Vinterstid brukes snøskutere for å patruljere langs den norsk-russiske grensa.
Foto: Gunnar Sætra / NRKSer ikke på Nato som en trussel
Likevel er det lysglimt ifølge den nye trusselvurderingen:
«Det at Russland har valgt å sende landstyrker bort fra hele Russlands grense mot NATO, viser at Kreml ikke vurderer trusselen fra NATO som overhengende.»
Også Beddari mener det er et godt tegn.
– Jeg sover godt om natta her. At de flytter styrkene til en mer strategisk plass, betyr at de ikke tenker på noe alvorlig overfor oss.
Han prøver å leve et mest mulig normalt liv som nabo til en av Norges største trusler.
– Jeg kan ikke gjøre noe med at vi faktisk har Russland som nabo. Det må man bare akseptere. Jeg har vel innfunnet meg med at jeg kan ikke flytte grensa.
Huitfeldt: – Vi må være forberedt
Utenriksminister Anniken Huitfeldt tok opp Russlands styrkeforflytninger under Finnmark Arbeiderpartis årsmøte i helga.
– Det gjør ikke nødvendigvis situasjonen mindre farlig i våre områder. For det betyr jo at de strategiske atomkapasitetene blir viktigere, sa Huitfeldt.
Russland har store atomarsenaler rett over den norsk-russiske grensa.
– Det er jo noe de ønsker å beskytte, så vi må jo være forberedt, men foreløpig ser vi ingen endringer, sier Huitfeldt.
Anniken Huitfeldt brukte store deler av sin taletid under årsmøte til Finnmark Arbeiderparti til å snakke om det stadig mer spente forholdet til Russland.
Foto: André Bendixen / NRKAlt samarbeid på is
Den norske kontakten med russiske myndigheter er redusert til et minimum siden Russland angrep Ukraina.
Også på folkehøgskolen i Pasvik har mye endret seg det siste året, forteller Beddari som er lærer på skolen.
– Det er ikke et samarbeid nå mer. Alt er frosset. Tidligere hadde vi mange russiske elever her. Det har vi ikke i år.
Folkehøgskolen har som resten av samfunnet i grensekommunen Sør-Varanger bygget opp en relasjon med sitt russiske nabofolk i over 30 år.
– Nå er det blåst bort på havet. Det synes jeg er veldig, veldig trist, sier Beddari.
