Skuffet over at opptaksprøve droppes: – Kan bidra til å øke forskjellene i samfunnet

– Jeg synes det er synd at opptaksprøver ikke innføres, og at vi fortsetter som vi gjør i dag. Det koster utrolig mye penger for mange. Jeg tror det kan bidra til å øke forskjellene i samfunnet.

Slik reagerer medisinstudenten Inga Røstvold på regjeringenes forslag til nye regler for opptak til høyere utdanning og profesjonsutdanningene, som ble lagt frem fredag.

Røstvold er også leder av Norsk medisinstudentforening i Tromsø.

Hun sier de stilte seg bak forslagene til det regjeringsoppnevnte utvalget, som ville innføre en opptaksprøve for de som ville ta høyere utdanning.

Røstvold er imidlertid positiv til at regjeringen vil fjerne de fleste tilleggspoengene.

Selv samlet hun alle tilleggspoengene hun kunne for å komme seg inn på medisinstudiet på UiT Norges arktiske universitet, der karaktersnittet er skyhøyt.

– Hva tenker du at kommende ikke får opparbeidet seg tilleggspoeng?

– Da er tanken at man bør får en kvote som vil det hjelpe dem. Hvis man får en ordning der noen søker på karakterer og noen på opptaksprøve, så ville det vært det beste for alle, sier Røstvold.

– Da ville man også fått ned denne inflasjonen i karakterer som vi har fått nå.

Delte meninger om tilleggspoeng

Regjeringen foreslå å fjerner tilleggspoeng for alder, fremmedspråk i videregående, folkehøgskole, fagskole og høyere utdannelse.

Men de vil beholde tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste og realfag i videregående. Man kan maks få to poeng for realfag og ett for verneplikt.

Jøri Vatten er førsteårsstudent på medisinstudiet ved NTNU i Trondheim og syns det er rart at alderspoeng fjernes.

– Jeg tror det er mange som ikke er så moden når de går på videregående, som kunne jobbet litt og tatt det igjen etter de er ferdig. Det er litt dumt at folk kanskje mister muligheten, sier Vatten.

Hun sier at mange av hennes medstudenter kom inn på studiet på grunn av blant annet alderspoeng.

– Man slipper jo at folk holder på over lang tid med å ta opp fag for å komme inn, men samtidig er det litt dumt at noen kanskje mister muligheten, sier hun.

Marthe Strøm Thoresen som også går første året på medisin ved NTNU, synes det er dumt at man kun beholder noen tilleggspoeng.

– Hvis man skal beholde tilleggspoeng for førstegangstjeneste, så syns jeg at vi bør beholde poeng for folkehøgskole, sier Thoresen.

Hun mener også at man burde få like mange tilleggspoeng for fagbrev, som man gjør for førstegangstjenesten.

– Det er ikke alle som får muligheten til å være i militære, påpeker hun.

Savner en alternativ vei inn

Elevorganisasjonen (EO) hadde håpet på større endringer i opptakssystemet.

– Det er viktig at opptakssystemet er rettferdig og legger til rette for at folk kommer raskt ut i høyere utdanning, men med så få endringer er vi redd for at dette ikke skjer, sier påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Madelen Kloster.

Elevorganisasjonen savner en alternativ vei inn i høyere utdanning.

– Vi ser for oss at man kunne utredet en opptaksprøve for høyere utdanning slik at flere kunne hatt mulighet til å komme inn på ønsket høyere utdanning, sier Kloster.

Kritisk til få tiltak på lærerutdanningen

Silje Heløe Kjær-Olsen går fjerde året på lektorstudiet på UiT. Hun syns det er spesielt at det ikke er varslet noen store endringer for lærerutdanningen.

– Vi mangler studenter på lærerutdanning, vi mangler også lærere og det er veldig viktig at vi får flere, sier Kjær-Olsen.

Hun savner tiltak for å få flere inn på lærerutdanninga.

– Jeg håper at de i hvert fall fjerner karakterkravet i matte. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man trenger en firer i matte hvis man skal bli historielærer, sier hun.

Regjeringen vil fjerne visse karakterkrav for sykepleierutdanningen, men viderefører de på lærerutdanningen inntil videre.

Det skal imidlertid bli mulig med dispensasjon fra karakterkravene på lærerutdanningen.

Både positive og negative sider

Parahini Parabaran går siste året på Kongsbakken videregående skole i Tromsø, og skal snart søke på høyere utdanning.

Hun tenker at Regjeringens forslag har både positive og negative sider.

– En av de negative sidene ved å fjerne tilleggspoeng er at folk allerede har tenkt at hvis jeg tar folkehøgskole og venter noen år, så kan jeg komme meg inn på drømmestudiet. Folk planlegger jo utdanningsløpet sitt langt i forveien, sier hun.

Parabaran synes regjeringens forslag har både positive og negative sider. Hun tror at forslagene kan bidra til at karaktersnittet blir lavere.

– Vi ser jo at mange høyere utdanninger har veldig høye karaktersnitt og mange av disse ligger på seks i karaktersnitt, og da må man jo ha det snittet for å komme seg inn på drømmestudiet, sier hun.

– Dette skaper et stort presentasjonspress allerede i videregående skole. Jeg har brukt mye av min tid på videregående på å være veldig opptatt av å få seksere for å komme meg inn på drømmestudiet.

– Vil gagne de som modnes tidlig

Endre Iversen er student ved UiT Norges arktiske universitetet. Og går femte året på profesjonsstudiet i psykologi. Han er positiv til endringene regjeringen foreslår.

– Jeg syns det er fint at de prøver å rydde opp i et system som er blitt veldig rotete og et slags «lappeteppe» opp igjennom årene, sier Iversen.

Han tror derimot at noen av endringene kan være mer til fordel for enkelte studenter.

– Det at alderspoeng blir fjernet og det at det legges mer vekt på førstegangsvitnemål vil gagne de som tidligere modnes tidligere og klarer å legge ned en målrettet innsats på videregående, i tillegg til de som tidligere finner ut av hva de vil gjøre og de som er generelt «skoleflink».

– Jeg tror ikke at det nødvendigvis har noen sammenheng med hvem som vil gjøre det bra på de ulike studiene, når de er blitt litt mer moden.